Disse områdene på Laksefjordvidda er det finske energiselskapet St1 villige til å ofre for "klimaet".
(Foto: Rolf Erik Poppe)
I løpet av få år er det bygd ut ei rekke store vindkraftanlegg i norsk natur, flere er under bygging og sterke krefter arbeider for ei mangedobling framover. Formelt gjelder konsesjonene for 25 år, men inngrepa i naturen vil være varige og sjøl om turbinene skulle bli fjerna, vil de områda som er utbygd aldri kunne bli som før. Mesteparten av disse inngrepa har skjedd og skjer i områder som tidligere ikke har hatt nevneverdige inngrep, såkalt "urørt natur". Skal dette kunne forsvares overfor framtida, må det være svært sterke grunner til det. Og den viktigste begrunnelsen til utbyggere, forvaltning, politikere og store deler av miljøbevegelsen er at dette er nødvendig for å redde klodens klima.
Under klimafanen har det i Norge utvikla seg en slags religiøs megalomani (storhetsvanvidd). Med at vi ofrer oss, ofrer landskapet, ofter dyre- og plantelivet, ofrer friluftslivet og ofrer reindrifta skal vi kunne redde verden fra den store stygge klimaulven. Som en slags Verdens Kristus skal Norge bli klodens redningsmann. – Noe må vi ofre, sa en direktør i et kraftselskap, som ville bygge ut et av landets største inngrepsfrie områder til landets største vindkraftverk. Sjøl satt han trygt og godt med millionlønn på sitt kontor i Oslo, og ofra ingenting. Det tragiske er at mange miljøvernere har godtatt den samme tankegangen om å ofre oss. Vi har fått det "miljøindustrielle kompleks", en tvilsom allianse mellom naive miljøvernere og ekte klimaprofittører.
Denne artikkelen ser på hvilke sikre og usikre virkninger etablering av vindkraftindustri i norsk natur vil kunne ha på klimaet. Dette er kompliserte saker som ikke engang de mest skolerte forskere forstår fullt ut, men noen hovedprinsipper bør kunne være forståelige for alle og ligge til grunn for debatten.
Disse områdene på Laksefjordvidda er det finske energiselskapet St1 villige til å ofre for "klimaet".
(Foto: Rolf Erik Poppe)
"Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten."[2] De viktigste klimagassene i jordens atmosfære er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3). Særlig har innholdet av CO2 i atmosfæren økt på grunn av menneskelig påvirkning. Dette er et resultat av både økte utslipp og redusert evne til opptak.
"Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren)."[3] Liksom for andre grunnstoffer er mengden av karbon på jorda og også i jordskorpa praktisk talt konstant. Men dette varierer mellom fritt karbon som i kull, grafitt og diamant, og forskjellige forbindelser fra karbondioksid (CO2), hydrokarboner (i naturgass og olje) og karbohydrater (i planter og dyr). Når vi brenner reint C eller hydrokarboner, blir det danna CO2. En del av dette blir tatt opp av planter, som gjennom fotosyntese lagrer det som bl.a. sukker, C6H1206. Karbon blir lagra i havet, jordsmonnet, planter og i atmosfæren. Dette er et naturlig kretsløp som menneskene har skapt ubalanse i med på få år å forbrenne enorme mengder av fossile brennstoffer som har vært lagra i millioner av år, samt med å redusere plantenes og jordsmonnets evne til å ta opp og holde på karbon.
Utslippet av CO2 har økt enormt de siste 70 åra.
(Kilde: Our world in data)
Antropocen: Denne brunkullgruva i Polen er omlag 15 km lang, 3 km brei og 300 m djup.
(Foto: Svein Lund)
Logikken er som så:
1. Klimaet blir forverra på grunn av økt utslipp av CO2 og andre klimagasser.[4]
2. En stor del av utslippa skyldes at energi blir produsert ved brenning av fossile brennstoff, enten gjennom kraftverk eller forbrenningsmotorer.
3. For å redusere disse utslippa må vi erstatte den fossile energiproduksjonen med energiproduksjonen som ikke gir slike utslipp.
4. Vindkraft er en av energiprodusentene som i liten grad gir CO2-utslipp ved energiproduksjonen
(andre er vann-, sol-, kjernekraft)
Det er en viss sannhet i hvert av disse fire punkta. Likevel er det mye som mangler på at dette regnestykket går opp.
Vindkraft blei først lansert som et alternativ til kjernekraft, og her ser vi at en T-skjorteprodusent ønsker å tjene på dette.
(Kilde: Spreadsheet)
"Tenke globalt – handle lokalt" blei ei populær parole etter FNs miljøkonferanse i Rio 1972, og eg også mye brukt i klimasaka. Spørsmålet er om lokale handlinger alltid har de globale virkninger vi ønsker de skal ha.
(Kilde: Miljøagentene)
2. Hva påvirker CO2-innholdet?
Vi trenger å stoppe og etter hvert redusere CO2-innholdet i atmosfæren. Dette blir påvirka av forholdet mellom utslipp, opptak og lagring. Menneskene har i de siste par hundreåra ikke bare økt utslippet, men også redusert opptaket av CO2 og i stor grad ødelagt jordas evne til langsiktig lagring, bl.a. ved avskoging og ved drenering og utbygging i myrområder. Den samla mengden karbon som er bundet i planter og jordmonn er langt større enn det som er i atmosfæren. Å bevare skog og myr er derfor minst like viktig som å redusere utslipp. Om tiltak som skal redusere eller erstatte utslipp blir bygd på myr, vil derfor vinninga gå opp i spinninga.[6] I utredningene for vindkraftutbygging som vil ramme myrområder, finnes det ingen dokumenter som omtaler myra som et karbonlager. Det mest ekstreme eksemplet er planen om vindkraft på Andmyran i Nordland, på et område som var 89 % myr[7]. Dette fikk opprinnelig konsesjon, og blei bare redda fordi selskapet ikke bygde ut tidsnok, og fikk avslag på forlenga frist. Et annet eksempel er Høg-Jæren, bygd ut på 35 % myr, et anlegg som Natur og Ungdom har heia fram.
Andmyran på Andøya er Norgens største torvmyr. Her hadde NVE gitt konsesjon til å sette opp et gigantisk vindkraftverk. Klimatiltak?
(Kilde: Miljøvernforbundet)
3. All energi gir utslipp
Noen virkninger er større i befolka områder: støy (inkl. infralyd), lys, mens andre er større i norsk natur enn f.eks. i jordbrukslandet på Kontinentet: sprenging for veier og oppstillingsplasser, reduksjon av leveområde for ville dyr og planter, hinder for reindrift, iskast.
Så godt som alle etablerte og planlagte vindkraftutbygginger i Norge er etablert i områder som brukes til friluftsliv. For menneskene som har brukt disse områdene, vil de være ødelagt for framtida, de vil ikke lenger ha noe sted å finne ro i naturen, og dermed få sterkt redusert livskvalitet. I tillegg vil vindkraftutbygginga i stor grad true arbeidsplasser i etablerte næringer som turisme og reindrift. Det er ikke vanskelig å spå at dette vil føre til fraflytting og til redusert psykisk helse. Det skal svært gode argumenter til for å utsette en stor del av befolkninga for dette.
En av oppstillingsplassene for vindturbiner under opparbeiding. Hver av disse betyr stor terrengendring og sprenging og redusert reinbeite. Kvitfjell/Raudfjell, Tromsø
(Foto: Gudmund Sundlisæter)
5. Økt energiforbruk
I Norge er det mulig å spare inn store energimengder ved bl.a. isolering i bygninger, mer bruk av automater/termostater som slår av unødvendig strøm. Mulig sparing tilsvarer omtrent 4 ganger den vindkrafta som er bygd ut i Norge hittil[9]. Dersom man i stedet for "grønne" sertifikater for vindkraftutbygging hadde brukt tilsvarende penger på "hvite" sertifikater for energisparings- og effektiviseringstiltak, kunne utbyggingene og naturen vært spart, og man hadde ennå hatt et overskudd til f.eks. elektrifisering av bilparken.
Energisparing er Norges største kraftverk, sier Naturvernforbundet
(Kilde: Naturvernforbundet)
7. Alt forbruk krever energi
En stor del av mineralene og elementene som inngår i et vindkraftverk er utvunnet og produsert ved hjelp av kull, enten direkte i smelteverk, eller ved elektrisitet fra kullkraftverk. 100 % rein energi?
Lastebåt med vinger til vindturbiner, Lødingen 2019. Skipet bruker olje og vingene er i stor grad laga av olje.
(Foto: Svein Lund)
9. Klimaprofitørene
Internasjonalt er den i særklasse største klimaprofitøren grunnleggeren av elbilselskapet Tesla. Han har nå investert noen milliarder av sin formue i Bitcoin[12], det aller mest meningsløse spekulasjonsobjektet som driver opp strømforbruket – og dermed klimagassutslippa.
Tesla til lading. Utslippsfri bil?
(Foto: Svein Lund)
10. Andre energikilder
I noen land lages det gigantiske anlegg med solpaneler, som dette i Kina. Skal solpanel gi mye strøm må de ha stort areal.
(Kilde: http://no.solarsystem-supplier.com)
11. Formelle og reelle utslipp
Etter klimaavtalene skal utslipp av klimagasser reduseres med en viss prosent for hvert land. Det høres i utgangspunktet rimelig ut, men det er ikke alltid det blir reelt samsvar mellom statistikk og virkelighet. Mens det som teller i praksis er samla utslipp globalt, oppgir hvert land oppgir de utslippa som skjer innafor landegrensene. Om et land eksporterer olje og gass blir dette ført i utslippsregnskapet til landa der dette brennes. Om et land importerer industrivarer, blir utslippet regnskapsført i produsentlandet. For Norge betyr det at vi ikke blir belasta for verken olje- og gasseksporten vår, eller for produksjonen av forbruksvarer eller vindturbiner som vi importerer. Om vi importerer vindturbiner fra Danmark med kobber fra Chile og neodym fra Kina, er det disse landa som blir belasta for utslippet.
Klimaavtalen er en sterk pådriver for planer om elektrifisering av sokkelen. Dersom man i stedet for gassturbiner på plattformene får strømmen til disse fra vind- og vannkraft, vil denne gassen bli eksportert i stedet, og da gi utslipp i andre land og regnskapsføres der. Men Norge vil få redusert sine utslipp fra eget territorium. Det vil gjøre det mulig å fortsette Norges oljeproduksjon uten å bryte klimaavtalene.
Det har vært mye snakk om metanutslipp fra kjøttproduksjon. Om Norge var helt sjølforsynt med kjøtt, vil dette bli ført på Norges statistikk som vårt bidrag til drivhuseffekten. Dersom vi derimot la ned norsk husdyrdrift og reindrift, og importerte alt kjøtt vi spiser, vil dette utslippet ikke komme på Norges statistikk, men på produsentlanda. Både for helse, ressurser og utslippsreduksjon er det beste kortreist mat og minst mulig handel over landegrensene, men for klimastatistikken lønner det seg derimot for hvert enkelt land å importere alt kjøttforbruket! Kan det bli mer bakvendt?
Svein Lund
Medlem av Naturvernforbundet og Motvind
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]