Like før klimakonferansen presenterte regjeringa sine vyer for nordområdepolitikken. Det valgte statsministeren å gjøre på en oljebase, for riktig å vise hva Norge skal satse på: olje, gass, mineralutvinning, oppdrett og kraftutbygging. Samtidig legger regjeringa fram forslag om å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter over hele landet, så lenge det ennå er snø å kjøre på ei kort stund på vinteren. Nylig blei ei ny gruve starta på Svalbard for å levere kull til den mest klimafiendtlige energiproduksjonen som finnes. Det viser at dagens regjering styrer i stikk motsatt retning av det som trengs for å løse klimaproblemet. Norge har under en promille av verdens befolkning, men langt større del av både utslipp og forbruk. Og i motsetning til mange andre land har vi råd å gjøre noe dersom vi vil. Den norske rikdommen er i stor grad tjent på å utvinne olje og gass som er blant hovedkildene til klimagassutslippa. Norge har derfor ei stor gjeld til verden og bør bruke oljefondet til å gjøre det vi kan for å reparere skadene av disse utslippa, i stedet for å spekulere bort pengene på børsen og støtte annen miljøskadelig produksjon.
Vi kan likevel ikke betale oss ut av problema. Det nytter ikke å kjøpe klimakvoter og tro man da har ryggen fri til å fortsette som før. Vi må kutte drastisk ned på utslippa på hjemmebane, og det er vi nødt til sjøl om det vil svi på noen områder. Norge kan ikke fortsette å forbruke så mye som i dag. Vi må rett og slett kjøpe mindre nytt, ta bedre vare på det vi har, og satse på å spare der vi kan. Klimaspørsmål må bli en del av all politikk, når diskuterer olje, mineralnæring, fiskeri, samferdsel og motorferdsel i utmark må vi spørre hvordan vi kan bidra til å redusere utslippa av klimagasser. Det første vi må gjøre er å stoppe utbygginga av nye olje- og gassfelt og avvikle kullgruvene på Svalbard. Deretter må vi se hvordan vi kan redusere transporten av varer og personer. Et viktig tiltak her er å produsere mat med minst mulig transportutgifter. Både skatte- og tilskuddsordningene må tilpasses å støtte kortreist mat framfor import fra andre enden av verden.
Klima er ikke bare et spørsmål om utslipp. Det er også et spørsmål om å ta vare på naturen. Jo mer av skog og vegetasjon som blir ødelagt, jo mindre plantevekst kan ta opp CO2 fra lufta, og jo mer CO2 vil det bli i lufta. Derfor er klimavern og naturvern to sider av samme sak, og målet må være at vi ikke legger mer vegetasjon under asfalt og betong, men derimot forsøker å føre mest mulig av det som er tatt tilbake til naturen.
Naturvernforbundet i Finnmark mener Norge og Finnmark må gjøre sin andel av innsatsen for å berge det som berges kan av klimaet. Her må vi virkelig gjøre alvor av slagordet "Tenke globalt – handle lokalt". Vi i Finnmark kan heller ikke melde oss ut av ansvaret for problema og ansvaret for å bidra til løsninger. Fylkespolitikerne våre har lenge ivra for olje- og gassutbygging og for mineralutvinning. Nå er tida inne til å tenke nytt og i stedet spørre hvordan næringslivet og dagliglivet vårt i fylket kan bidra til å gjøre klimautslippa minst mulig. Vi vil oppfordre alle fylkes- og kommunepolitikere til å ta opp dette i fylkes- og kommunestyret og gjøre det til ei hovedsak i valgkampen neste år.
Naturvernforbundet i Finnmark
Til startsida