Finnmark Dagblad har intervjua Nussir-direktør Rushfeldt, som når prosjektet hans ikke får folkelig støtte, legger skylda på at "det har vært for lett å slippe til med udokumenterte påstander i media". Udokumenterte påstander har det visst ikke mangla, ikke minst fra Nussir ASA og deres tilhengere. Vi kan nevne noen: at sjødeponering ikke skader fisken, at livet på bunnen vil komme tilbake få år etter deponeringa, at reindrifta ikke vil bli skadelidende, at gruva vil gi hundrevis av arbeidsplasser som ringvirkninger osv. Det er nok ikke disse påstandene Rushfeldt tenker på. Det han virkelig sier her er at media skulle ha sensurert bort kritiske uttalelser. De skulle altså ikke ha referert kritiske syn og ikke sluppet inn debattinnlegg som stiller spørsmålstegn ved den fantastiske miljøvennlige gruveplanen. Vi skulle hatt total sensur.
Det er nå vel 11 år siden Nussir fikk innvilga undersøkingsrett og 7 år siden de la fram planprogram. Hva var sitasjonen da og hva har skjedd siden?
I 2010 fikk gruveplanen full støtte av Kvalsund kommune, bare et par representanter tok forbehold om at de ikke ønska sjødeponi. Året før hadde det i Sør-Varanger blitt satt igang en folkeaksjon mot forgiftning av Bøkfjorden, men ellers hadde det i Nord-Norge vært lite engasjement i gruvespørsmål. Da Naturvernforbundet i Finnmark 09.05.2010 ga høringsuttalelse til planprogram for Nussir var det fylkeslagets første uttalelse om gruvespørsmål.
(https://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/gruvedrift-i-kvalsund-horingsuttalelse-til-planprogram-article29736-2023.html?offset5331=4).
Debatten har nå gått i 7 år, og på denne tida har motstanden vokst kraftig. Det var Nussirs planer om gruvedrift med dumping i Repparfjorden og Nordic Minings tilsvarende planer for Førdefjorden som førte til at Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og etter hvert flere miljøorganisasjoner så seg nødt til å prioritere gruvespørsmål. Ei rekke organisasjoner og institusjoner har gått fra ja til nei, bl.a. Samenes folkeforbund, Bellona og Sametinget. I tillegg er det et bredt folkelig engasjement, hundrevis av folk har skrevet innlegg i aviser og på nettet og Facebook-gruppa "Repparfjord – Nei til dumping i fjorden!" har 2615 medlemmer. Denne utviklinga er sjølsagt vanskelig å forklare for Rushfeldt, som må ty til at motstanden har for gode kår i media. La oss se på hvilke vilkår opposisjonen i denne saka og i gruvespørsmål generelt har hatt og har.
– Nussir har støtte av et stort flertall i kommunestyre, fylkesting, regjering, LO, NHO, Norsk Bergindustri og Innovasjon Norge. Rushfeldt skryter sjøl av at Nussir har fått over 100 mill. i statlig støtte. Motstanden har hatt 0 kr. i offentlig støtte og har ingen mektige organisasjoner i ryggen.
– Det er INGEN avisredaksjoner som støtter motstanden. De tre mest leste avisene i Vest-Finnmark støtter alle Nussir-prosjektet. – Når Nussir med statsstøtte og rike aksjonærer i bakhanda har fått produsert omlag 2000 sider konsekvensutredninger, må miljøaktivister studere dette på ubetalt fritid, for å kunne skrive dokumenterte høringsuttalelser.
– Motstandere kan få innlegg inn i avisene, men bare på debattsida og begrensa til korte innlegg, uten plass til videre dokumentasjon. (Er det kanskje derfor Rushfeldt omtaler våre innlegg som udokumenterte?)
– Det har tidligere ikke vært utgitt kritiske bøker om gruvedrift i Norge. For å få fram grundigere dokumentasjon på virkninger av gruvedrift både i Kvalsund og andre steder, har undertegna de siste åra arbeida med en bokserie, som snart kommer med tredje bind. Bøkene får ingen offentlig økonomisk støtte og minimal mediaomtale, men Rushfeldt mener altså det er for lett å få ut kritisk materiale om gruver i Norge.
I sommer har jeg hatt anledning til å høre hvordan folk i Polen reagerer når de får høre at den norske regjeringa gir tillatelse til dumping av gruveavfall i sjøen. De blir sjokkert, da de har forestilt seg Norge som et land som tar vare på naturen. I det hele er det liten internasjonal forståelse for den norske måten å bli kvitt gruveavgang på. Den internasjonale naturvernunionen IUCN vedtok å fordømme sjødumping mot to stemmer, Norge og Tyrkia. I Tyrkia har man forøvrig svært god erfaring med å unngå kritiske røster i media, med å forby aviser og fengsle kritiske journalister. Er det slike forhold Nussir ønsker seg her?
Svein Lund
Forfatter "Gull, gråstein og grums"
PS. Rushfeldt vil sikkert si dette er udokumenterte påstander. Innlegget er såvidt under grensa på 5000 tegn for leserinnlegg. Om han kan få avisene til å gi mer spalteplass, skal det nok også komme mer detaljert dokumentasjon.
Til startsida