I det samme programmet kom det fram at tidligere gruvedrift i Biedjovággi betydde store forstyrrelser for reindrifta, noe som også blei innrømt av gruveselskapa med at de dengang betalte erstatninger for skader på reindrifta. I programmet forsøkte også Arctic Golds direktør seg på at det skal være mulig med sameksistens mellom gruvenæringa og reindrifta. Men sjøl har han tidligere forsøkt seg med tilbud om oppkjøp av nye beiteområder for de reinbeitedistrikta som blir ramma. Det er jo ei innrømming av at reindrifta slett ikke kan fortsette uforstyrra slik næringsministeren hevder. Planprogrammet for Biedjovággi gruver gir heller ingen indikasjoner på at her er snakk om en ny teknologi som gjør gruvedrifta vesentlig mer miljøvennlig eller reindriftsvennlig enn tidligere.
På dette grunnlaget vil vi spørre næringsministeren:
– Hvilken reindriftsfaglig ekspertise bygger Næringsdepartementet denne uttalelsen på?
– Kan du legge fram eksempel på gruver i reindriftsområder som ikke har skada reindrifta?
– Hva er nytt med moderne gruvedrift, som gjør at denne kan drives uten å forstyrre reindrifta?
– Det er brukt 100 millioner statlige kroner på å leite malm. Hvor mye har man brukt på utvikling av miljøvennlig gruveteknologi?
– Dersom det viser seg umulig å drive gruver uten å skade reindrifta, vil du da stoppe disse gruvene, eller er det reindrifta som må vike?
– Hvem har i dag den sterkeste juridiske retten til de omstridte områdene, reindrifta som har vært der i flere hundre år eller gruveselskap som fikk sin leiterett for få år siden?
Naturvernforbundet i Finnmark
Til startsida