Naturen i Norge og særlig i Finnmark er i dag utsatt for et større press enn noen gang. "Nordområdesatsinga" skal gjøre oss til leverandører av mineraler, olje, gass, vind- og vannkraft samt oppdrettslaks til Norge, Europa og Verden. Det går knapt ei uke uten at det blir lansert nye prosjekter. Det leites etter mineraler over halve Finnmark, og knapt noen har oversikt over hvor mange norske og utenlandske selskap som er innblanda. Det bores etter olje og gass fra Skagerak til langt opp i Barentshavet, med et ennå hederlig unntak rundt Lofoten. På landsbasis er det planlagt hundrevis av vindmølleanlegg og hundrevis av vannkraftutbygginger. Bak denne gigantiske offensiven står norske og internasjonale selskap med milliarder av kroner til investeringer og utredninger, en hær av konsulentselskap og utbyggingskåte politikere og byråkrater i kommuner, fylker og statsapparat. Dersom alle de foreliggende planene blir gjennomført, blir det knapt plass verken i fjordene, på fjellet eller vidda til den naturen vi lever av og er glade i og som trekker turister fra hele verden. Det blir ikke mulig lenger å drive reindrift eller fjordfiske, ikke plass til å høste av utmarka.
Hvem skal så forsvare naturen? Reineiere og fiskere forsøker, men opplever at det er omtrent umulig å henge med. Et reinbeitedistrikt var samtidig utsatt for planer om gruve, vindkraft, vannkraft, oljeterminal, kraftledning og hyttefelt. Dersom man skal delta i alle disse prosessene på utbyggernes og lovverkets premisser, overholde alle høringsfrister osv. vil hvert reinbeitedistrikt måtte ha egen advokat på heltid. Det samme kunne lokallaga av Naturvernforbundet ha trengt.
Naturvernforbundet er basert på frivillig innsats av medlemmene. Vi har ingen ansatte i Finnmark, men skal følge med på alle planer innafor de omtalte områdene, samt ei rekke andre saker, som klimaendringer, lokal forurensing, økologisk mat, motorferdsel i utmark, søppelhandtering m.m.m. Og dersom vi en gang ikke klarer å få sendt høringsuttalelse til fristen, får vi høre fra de godt betalte direktører at nå er det for seint å verne naturen i det området.
Bare i Finnmark er det til nå lansert planer om 24 vindkraftanlegg, med varierende antall vindmøller. Pr. idag er 6 gitt konsesjon, 10 under behandling, 4 er avslutta og 4 er avslått. Fortsatt er kraftselskapa på leiting etter nye områder, og tallet vil sikkert øke framover. Masvik sier at alt av konsekvensutredninger ligger ute på nettet, og han oppfordrer folk til å lese. Hjertelig takk for tilbudet! Vi har gått inn på NVEs oversikt over dokumenter for Fálesrášša. Der er 22 dokumenter, blant dem fagutredninger for reindrift (29 sider), naturmangfold (39 sider) og friluftsliv (36 sider). Om disse er typiske for utredningene, kan vi anslå et dokumentgrunnlag for denne utbygginga på 770 sider. For 24 utbygginger anslagsvis 18000 sider bare på vindkraftsaker. Dette skal ikke bare leses, men forstås og så skal man ha teknisk kunnskap og lokalkunnskap til å kunne kontrollere om det som står det stemmer, for så å skrive grundige høringsuttalelser egna til å overbevise konsesjonsgiver eller ankeinstans i Oslo. Dette er vilkåra for å drive naturvern på utbyggernes og myndighetenes premisser i dagens Norge.
Vårt svar er at det er aldri for seint å protestere mot naturødeleggelser så lenge det fortsatt finnes natur igjen å verne. Det gjør det fortsatt på Fálesrášša, og den kampen har vi ikke gitt opp.
Annie Henriksen, Naturvernforbundet i Vest-Finnmark
Svein Lund, Naturvernforbundet i Ávjovárri
Til startsida