Artikkel i Klassekampen, 01.09.1986

BERG FJELLSKOGANE!

Same- og miljøkamp i Sverige

Av Svein Lund, Åre

Like over Kjølen har det i fleire år rasa ein kamp som få her i Norge har hørt om. Dette trass i at den på mange vis kan samanliknas med Alta-kampen her. Kampen for å berge dei fjellnære skogane er både ein kamp for samiske rettar og for å verne nokre av dei siste urskogane i Europa.

Frå 15-1600-talet trengte svenske nybyggarar samane lenger og lenger opp mot fjellet. Jordbruk, skogbruk og gruvedrift har redusert reindrifta sine område. Nokre gonger har ein satt grenser som skulle avgrense enten samane sitt område eller nybyggarane sitt, slik som Lappmarksgrensa og Odlingsgrensa. Men gang på gang blei disse grensene undergravd. Idag står den svenske staten for eit nytt framstøt, som vil kunne bli eit dødsstøt for reindrifta i store delar av Sverige.

Tidleg på 50-talet satte Domänverket (svenske statens skogbruksselskap) ei skogsodlingsgrense. Ovafor denne grensa skulle det ikkje hoggas, dels fordi det ikkje var rekna for lønnsamt, dels fordi ein ikkje var sikker på om det gikk å få ny skog å vekse opp her om ein avvirka den gamle.

I bortimot 30 år blei denne grensa overholdt, men da var det hogd ned så mye nedafor grensa at den svenske skogsindustrien byrja å få mangel på virke. Da kasta dei auga på det som kallas dei «fjällnara urskogama» ovafor skogsodlingsgrensa. Og trass i løfter om det motsatte fjerna Domänverket i 1982 heile skogsodlingsgrensa, og satte i gang å hogge. Fortsatt var det tvilsamt om dette eigentlig var lønnsamt, men staten gir så stor støtte til bygging av skogsbilvegar at det blei avgjørande. Med andre ord: Staten støttar staten, og plutselig er drifta blitt bedriftsøkonomisk lønnsam. Men mange meinte disse skogane hadde andre verdiar enn å bli papirmasse, og alt året etter blei «Fjällnara Urskogars Räddnings-Aktion» - FURA danna.

På den nordiske samekonferansen i Åre i Jämtland treff vi Olof Johansson, som er reindriftssame og styremedlem i FURA. Vi spør kva verknad denne hogginga vil ha for reindrifta.
- For reindrifta kan disse skogane vere heilt avgjerande. På ettervinteren når det er mye skare kan reinen ha vanskelig for å komme ned til bakken og finne seg mat. Da brukar han å ete hengelav som heng i disse gamle trea. Om det er ein hard vinter, blir det katastrofe om denne skogen er hogd ned.
- Kva har så reindriftssamane gjort for å hindre hogginga?
- Først blei det forsøkt den politiske vegen. Saka kom opp i regjeringa, som sørga for at 3 område blei verna. Nå syntes regjeringa dei hadde gjort sitt, sjølv om dette bare var ein liten del. Ellers heldt hogginga fram som før.

Rettslause

- Men kan Domänverket hogge ned utan vidare ? Har dokker ikkje noko vern i lova?
- Jo, det meiner vi at vi har i Reindriftsloven, som seier at det ikkje er lov å endre bruken av marka i reinbeiteområde. Derfor har Jåkkåkaska sameby nær Jokmokk gått til rettssak mot Domånverket. Saka har nå vore oppe i to rettar, med motsett resultat. Nå er ho anka til Høgsterett. Men problemet er at mens rettssaka går, så høgg Domånverket. Og nå er snart all skogen det var strid om avvirka. Så om Jåkkåkaska sameby skulle vinne saka, har del likevel tapt.

Siste villmark

- Men her er det ikkje berre reindrifta som blir ramma?
- Nei, desse skogane er ein viktig del av det som enno er att av villmark i Sverige. Her er rovdyr som gaupe, jerv og bjørn, her er kongeørn og ugler. Ein kan virkelig snakke om umistelige naturverdiar for både menneske og dyr.

Kyrkja med

- Kva slags folk er med i FURA?
- Det er både einskildmedlemmar og organisasjonar. Sáminuorra, den samiske ungdomsorganisasjonen er med, saman med samebyar, naturvernorganisasjonar og kyrkjelige organisasjonar. Det har vore mange protestar frå kyrkjelege organisasjonar. Kyrkja er ein stor skogseigar i Sverige, og dei driv som kva som helst anna skogsføretak. Men dei kyrkjelige organisasjonane og kyrkjelydane har ofte protestert på det.

World Cup og Riksdagen

- Kva har så FURA gjort?
- Massemedia har vore veldig lite opptatt av dette, derfor har vi forsøkt å lage litt blest om saka. I vinter under World-Cup-rennet her i Åre var vi nokre som stilte i slalombakken med plakat: «Rädda dom fjällnara skogarna». Men TV greidde å unngå å vise det. Så har vi bl.a. hatt torgmøte i Umeå og slått opp telt foran Riksdagen.

Ungdomsaksjon

- Men vi har gjort meir enn som så, fortsetter Olof. Vi har fått igang Ungdomsaksjonen for Europas skogår. - Det var i 1984 at FURA tok initiativet. Vi veit jo at skogane er truga på mange vis rundt i verda. I Sør-Sverige og nedover kontinentet er det den sure nedbøren som er største trusselen. Og vi kjenner jo til nedhogginga av dei tropiske regnskogane og korleis det kan truge miljøet på heile jorda. Så FURA tok kontakt med dei politiske ungdomsorganisasjonane og fikk dei aller fleste med. Det er i grunnen ganske fantastisk. SSU ( Ungdomsorganisasjonen til det sosialdemokratiske regjeringspartiet) har f.eks. aldri før brydd seg om naturvernspørsmål. Nå håper vi at ungdomsorganisasjonane kan påvirke partia sine. Tilsaman er det 17 organisasjonar med i Ungdomsaksjonen, og dei representerer 350 000 svenske ungdommar.

I fjor blei så dette arbeidet utvida med kontakt nedover kontinentet, og i sommar blei det arrangert ei stor skogsreise. Reisa starta lengst nord i Sverige og dro med tog nedover. Der vi stoppa var det møte og utdeling av informasjon. På vegen nådde, vi med ei stor tørrfuru. Det var gateteater, utstillingar og rockegrupper. Til denne turen fikk vi støtte frå mange kantar, frå Skogsarbetarforbundet og Sveriges Jamvagar. Vidare fortsatte ferda over til England og nedover Europa, og gikk gjennom både Aust- og Vest-Europa. Vi fikk til og med med nokre av dei statsgodgjende miljøvernorganisasjonane i Aust-Europa.

For oss samar som er vant med å vere få og stå aleine er det litt av ei oppleving å ha så mange å stå såman med. Vi har og nytta dette til å informere om samiske spørsmål, ettersom det er svært lite folk veit. Det er slikt som gir optimisme, seier Olof Johansson, som lurer på om det ikkje og trengs eit større engasjement på norsk side for å berge skogane.


Til startsida

sveilund@online.no