"Mange unge er engasjerte i å være med å skape en mer bærekraftig verden. En verden med mindre utslipp der vi tar vare på omgivelsene våre. Hva om Nord-Norge inviterte dem med i en satsning for å skape den mest bærekraftige regionen i Norge, i Europa, i verden?"
Dette forteller om en politikk som er så sjølmotsigende at den blir sin egen verste fiende. Vi skal ta vare på omgivelsene våre, sier Ap-representanten. Ja, det forsøker vi faktisk her i landsdelen etter beste evne. Vi forsøker å forsvare Repparfjorden, Andmyran, Vuonjalrášša, Nasafjell og alle de andre områdene som nå blir rasert gjennom utbygging av gruver og vindkraft. Men motstanden blir høvla ned. Det er ikke lenge før regjeringa må sette inn store politistyrker for å slå ned ungsommene som vil ta vare på omgivelsene og hindre raseringa av Repparfjorden og trolig også flere av disse naturområdene, friluftsområdene og reinbeiteområdene. Under Alta-kampen var det Arbeiderpartiet som sendte store deler av norsk politistyrke for å sikre raseringa av naturen. Alt tyder på at de kan gjenta den kunsten når de kommer tilbake til makta neste år.
"Den mest bærekraftige regionen i Norge, i Europa, i verden?" Det er så vi må holde oss fast for ikke å bli ført avgårde med de luftige visjonene. Det var jo en kjent partifelle som sa at det er typisk nok å være god, men her blir sjølgodheta hennes slått til gagns. Hva er bærekraftig? Det er mye mer enn å slippe ut mindre CO2 og ellers herje videre. Det er at vi ikke forbruker mer enn det som kan fornyes så vi har ressurser å overleve til framtidige generasjoner. Norge har i dag et forbruk som er alt annet enn bærekraftig. Vi forbruker olje, mineraler og andre ressurser uten tanke på at menneskene skal leve på jorda i mange generasjoner til. I Norge raserer vi nå natur i en målestokk og i et tempo som aldri før i historia. Dette er sentralt i Arbeiderpartiets nordområdesatsing på mineralutvinning, vindkraft og oppdrett. Samtidig vil de opprettholde og utvide oljeutvinninga til plattformene står mellom isfjella i nord. Bærekraftig?
Nord-Norge – eller Arktis som vi er en del av – er mulighetenes region.
Jaså? Så vi er den eneste regionen med muligheter? Og de andre, hva er så de? Regioner uten muligheter? Hva består Arbeiderpartiet sine muligheter i? Nettopp i å rasere og industrialisere det som er igjen av intakt natur i landsdelen, og de næringene som lever av denne naturen og høster den på en forsvarlig eller bærekraftig måte.
Stortingsrepresentanten kan fortelle oss at "Det produseres hydrogen flere steder i nord, som i Båtsfjord og Meløy." Det kommer nok som en overraskelse på folk i Båtsfjord, som her får tilskrevet pilotprosjektet for hydrogen under bygging i nabokommunen Berlevåg. I Måløy er man i ferd med å starte opp igjen hydrogenproduksjonen som har ligget nede siden 1973. Det er altså ikke noe spesielt nytt og moderne med dette, det eneste nye er at hydrogenproduksjonen nå skal skje ved vindkraft som blir produsert ved rasering av reinbeiter.
Resten av innlegget er i samme høytflyvende stil og skal ikke kommenteres med annet enn at kilden for elektrifiseringa, vindkrafta, ikke er nevnt med et ord. Her serveres det omelett uten å røpe at egga blir knust. Elektrisitet som oppstår uten bakkekontakt kalles for lyn, men det er tvilsomt om det er lynet som skal temmes og gi grunnlag for verdens mest bærekraftige region. Vi får bare ønske og håpe at det ennå fins politikere med mer bakkekontakt enn dette.
Svein Lund
Her er innlegget av Åsunn Lyngedal, sitert fra Nordnorsk debatt:
Åsunn Lyngedal
Stortingsrepresentant og medlem av Finanskomiteen / Arbeiderpartiet
Kronikk. 3. mars 2020
De fleste er enige om at folketallsutviklingen i nord er en stor utfordring, og at vi raskt har behov for å skape et mer bærekraftig nærings- og samfunnsliv. Mange unge er engasjerte i å være med å skape en mer bærekraftig verden. En verden med mindre utslipp der vi tar vare på omgivelsene våre.
Hva om Nord-Norge inviterte dem med i en satsning for å skape den mest bærekraftige regionen i Norge, i Europa, i verden?
Nord-Norge – eller Arktis som vi er en del av – er mulighetenes region.
Vi har overskudd av vannkraft, og noe av det kan ikke transporteres ut, noe bare med store overføringstap. Det gir muligheter i landsdelen som bør benyttes. Produksjon i Norge er ofte bedre for klimaet enn produksjon i andre land fordi vi har stilt miljøkrav og lagt avgifter på utslipp.
Skal vi gjøre noe for verden, må derfor mer av produksjonen flyttes til nord!
Sårbar natur og store fornybare ressurser er viktige særtrekk ved Nordområdene. En infrastruktur som på mange felter henger etter mer sentrale strøk, er det samme.
Det er ingen naturlov som sier at vår nordlige landsdel skal være sist med telefondekning, bredbånd, elektrisk jernbane og ladeinfrastruktur. Tvert imot! Vår landsdels sårbarhet blir i flere sammenhenger brukt mot industriutvikling i nord. Med vår rikdom på kraft og andre naturressurser ligger det til rette for å gjøre vår region om til det beste vertskapet for grønn industri.
Hva om vi valgte å la staten ta ansvar for å bygge ut kraftinfrastruktur fram til industri, havner og annen virksomhet? Samtidig som virkemiddelapparatet skulle bidra ved mulige bedriftsetableringer til at Norge blir mer attraktivt som vertskap for nye bedrifter. Med en klar politisk bestilling om å etablere grønne virksomheter i Nordområdene, er det ingen annen grunn til at datalagring og batterifabrikker skal fortsette å etablere seg i Sverige heller enn i Norge.
Snart produseres halvparten av all oppdrettsfisk i Norge i nord. Vi frakter en tredel til markedet med elektrifisert tog fra Narvik. Grovfjord Mekaniske Verksted har produsert en elektrisk røkterbåt som vil kunne gjøre nytten i de fleste daglige gjøremål i næringen. Skal vi gjøre noe for verden, må derfor mer av produksjonen flyttes til nord!
Hvis vi sørger for elektriske vogntog fra fiskemottak og slakteri inn til jernbaneterminalene våre, vil vi kunne realisere en verdikjede uten negativ innvirkning på klima.
Det produseres hydrogen flere steder i nord, som i Båtsfjord og Meløy. Dette kan være en god løsning for skip som ikke kan gå bare på elektrisitet, og vi kan få en utslippsfri nærskipsflåte. Alle kommunale og private havner i nord bør pålegges og gis støtte til å sikre landstrøm.
Kortbanenettet i nord egner seg utmerket som testområde for elektriske fly, og dette kan være teknisk mulig om få år.
Slik kan vi skape verdikjeder av å bygge infrastruktur for fornybar transport internt og ut av regionen.
En offentlig utbygd infrastruktur for lading til lands og til vanns og i lufta med - kan legge til rette for et bærekraftig norsk Arktis. I hele Arktis har vi de beste forutsetningene, i vår region er vi tettest befolket, vi har infrastruktur, bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner. En visjon for nord gjør at vi må satse på kompetanse og forskning i nord.
Vi må også styre statens selskaper og virkemidler slik at de bidrar til den samfunnsutvikling vi ønsker. En visjon om en bærekraftig framtid i nord kan bidra til den nye optimismen og gi det løftet vi trenger.
Det vil lønne seg! Til gjengjeld kommer vi til å skape enda større verdier for Norge.
Til startsida