Innlegg sendt enerwe.no 02.06.2020

Klimahelten i Grenselandet

Norges største vindindustrianlegg er planlagt i et stort område i Lebesby og Tana, som omfatter bl.a. fjellområdene Vuonjalrášša, Vilgesrášša og Borgašgáisá. Det ligger midt i Finnmarks og Norges nest største inngrepsfrie naturområde, som nå skal ødelegges for evig og alltid. Hvorfor? I følge utbyggeren, som kaller seg Grenselandet AS og markedsfører seg under en samiskinspirert logo, er dette nødvendig for å redde klimaet på jorda.

I enerwe.no 29.05.2020 er prosjektleder og aksjonær Harald Dirdal ute med et forsvar for sitt fantastiske prosjekt, samtidig som han går til harde angrep på Naturvernforbundet som har tillatt seg å være kritisk til hans store uegennyttige miljøsatsing. Dette trenger et svar og jeg ber redaksjon og lesere bære over med at det tar litt spalteplass å tilbakedrive så mange usannheter som Dirdal har funnet plass til i sin kronikk.

Hvem kjemper for klima?

Dirdal nevner St1 som deleier i Grenselandet. Jeg har også hørt St1 framstille Davvi som sitt eget prosjekt, men hvor store eierinteresser de har, har ikke så langt vært mulig å finne ut. Søker man i bedriftsinformasjonsbasen proff.no, opplyses der at Grenselandet gjennom diverse mellomselskap er eid med omtrent 1/3 hver av svensken Per Anders Croon, harstadværingen Geir Skoglund og nevnte Dirdal. Hvem av disse er det som har glømt å melde inn at de har solgt aksjer til St1? Når vi forsøker å finne ut hva St1 står for, møtes vi på deres nettside av teksten:

"Vår visjon: Å være ledende på produksjon og salg av CO₂-bevisst energi." Bortsett fra at det er vanskelig å forestille seg hvordan energi kan være "CO₂-bevisst", så kan vi tolke dette i beste mening, at her er det et selskap som arbeider for overgang fra fossil energiproduksjonen til produksjon og forbruk som ikke slipper ut så mye CO₂, og dermed bidrar mindre til klimaendringene. Men hva er St1 sin hovedvirksomhet? Det er ikke vindkraft, men olje! De har bl.a. kjøpt opp bensinstasjoner fra Esso i Finland og Shell i Norge. Om vindkraft er "CO₂-bevisst energi", hva skal man da kalle olja?

Siden nå de aller fleste er klar over at forbrenning av olje bidrar til global oppvarming, har oljeselskapa satse noe av sine enorme profitter på andre energiformer som kan både være lønnsomme økonomisk og bidra til å gi selskapet en "grønnere" profil. Derfor satser St1 i likhet med bl.a. Statoil/Equinor på vindkraft. I Finland har St1 selskapet TuuliWatti, som skryter av at når de produserer 1300 GWh, fører dette til 1.000.000 tonn mindre CO₂-utslipp pr. år. I forhold til hva? Vi finner ingen tilsvarende skrytestatistikk over hvor mye CO₂-utslipp som kommer fra St1s bensinsalg.

I dialog med reindrift?

Et av hovedargumenta mot vindkraftanlegget er virkninger for reindrift. Dette avviser Dirdal slik: "Dette området ble identifisert som et egnet område for over ti år siden - nettopp i dialog med reindriftseiere og var ikke på et eneste reindriftskart, noe som er grunnlaget for at prosjektet i det hele tatt er lokalisert nettopp her. ... Det ligger et betydelig utredningsarbeid bak konsesjonssøknaden til parken. Det er gjort helikopterbefaring spesifikt for å utrede reinens trekkleier og det er gjort grundige dybdeintervjuer av hvordan reindriften i området utføres. Det punktet der parkens planområde er nærmest reinens trekkleier, er det fortsatt en avstand på 4-6 km. Dette er avstanden fra trekket fra vinter til vårbeite – et trekk der reinen forflytter seg i en ganske kompakt gruppe over en kort periode. Planområdet innehar ikke beitegrunnlag for rein, og trekk fra sommerbeite (som foregår mer spredt og over lengre tid) skjer langt unna. Planområdet er utformet på en måte som har til hensikt å balansere hensynet til reindrift med parkens formål, som er å generere store mengder fornybar elektrisitet. Utfallet av dette er at det i driftsfasen er svært få negative konsekvenser for reindriften."

Nå skal vi kanskje ikke vente for mye reindriftskunnskap av en vindkraftspekulant. At han skal forstå forskjellen på flytt- og trekkveier, er kanskje for mye forlangt, men da bør man kanskje ikke være fullt så påståelig. Siden det ikke er noe som heter "reindriftseiere" (men derimot reineiere og reindriftsutøvere), er det ikke godt å vite hvem Dirdal tror han har vært i dialog med, men faktum er at samtlige berørte reinbeitedistrikter har gått bestemt mot vindkraftplanen, og det mest berørte distriktet omtaler planen som katastrofal for deres framtidige drift. Derfor fikk distriktet gjort en egen utredning for å dokumentere bruken av området. Denne viste bl.a. trekk- og flyttveier gjennom området samt beiteområder, men blei fullstendig avvist av utbyggers foretrukne konsulentselskaper Multiconsult/Naturrestaurering, som har som oppgave å finne minst mulig som kan telle mot ei utbygging. Det kunne vært skrevet mange sider om feil og mangler ved disse selskapenes utredninger i forhold til vindkraft i reinbeiteområde, og det blir vi da også å gjøre i en større rapport som kommer snart.

Reindriftskarta som det vises til er generelt kjent for å være svært mangelfulle, og om man går på https://kilden.nibio.no/ ser man at store områder mangler, sjøl om disse er i bruk av reindrifta. Dette innrømmer da også Landbruksdirektoratet, som er ansvarlige for karta. Man kan ikke oppfatte en manglende markering av bruk som et bevis på at der ikke er noen bruk. Påstanden "planområdet innehar ikke beiteområde for rein" er ettertrykkelig tilbakevist av reindriftsutøverne i området, men den som ikke vil se, er fortsatt like blind. Hadde Dirdal hatt et minimum av kunnskap om samisk språk, ville han kanskje stilt spørsmålet om hvorfor det mest sentrale utbyggingsområdet heter Vuonjalrášša. Navnet tyder ikke på at reinen ikke har brukt området.

Vindkraft og samisk kultur

Dirdal hisser seg opp over at Naturvernforbundet mener "all vindkraft er negativt for reindriften" og setter "likhetstegn mellom vindkraft og ødeleggelse av samisk kultur". I den omtalte rapporten om vindkraft viser vi til undersøkinger av virkningene av vindkraft i de aller fleste reinbeitedistrikter som er ramma til nå. Disse gir faktisk et entydig bilde av at all vindkraftutbygging skaper problemer for reindrifta. Dette kommer i tillegg til alle andre inngrep som skjer gjennom vannkraft, gruver, hyttefelt m.m. og i sum fører det til at store områder går tapt for reindrift og at mange vil måtte gi opp næringa. Siden reindrift er et vesentlig element i samisk kultur, er det grunnlag for et slikt likhetstegn.

Dirdal ønsker at man skal se de positive konsekvensene som genereres. Blant annet mener han "de negative konsekvensene per MW er betydelige lavere enn de fleste andre vindkraftverk i Norge i dag". Dersom reindrifta må legges ned i de berørte distriktene, som et resultat av kombinasjonen Davvi og ei rekke andre planlagte vindkraftverk, er det ei mager trøst at man har produsert mange Megawatt strøm til å bygge ut datasenter for kryptovaluta med statlige subsidier.

Dersom Davvi mot all formodning får konsesjon, vil det i alle fall genereres en svært positiv konsekvens for Dirdal personlig. Om det er reinkjøtt å få kjøpt for den summen han vil kunne hanke inn på å selge sin aksjepost er vel underordna. Det trenger han vel ikke om han trekker seg tilbake til et skatteparadis og roser seg over at han gjorde det for klimaet.

Svein Lund, Guovdageaidnu

redaksjonsmedlem kommende rapport om vindkraft og reindrift

Til startsida

sveilund@online.no