Sjøl har jeg på det tekniske området ikke kommet lenger enn til teknisk fagskole, men litt har jeg da fått med meg av skolekunnskap. Et eksempel er at de fleste vanlige mineraler har en tetthet på mellom 2,5 og 3 kg/dm3. Det vil gjelde det gråberget som blir overskuddsmateriale ved gruver, også Nussir. Bolstad skriver at massen blir 5 ganger tyngre enn vann (tetthet 1), mens fakta ville være 2,5-3 ganger tyngre. Faktabasert?
Massen vil ifølge Bolstad legges pent i ro "på bunnen i et kontrollert begrensa område". Det er sjølsagt et begrensa område avgangen skal slippes ut i. At dette i stor grad faller sammen med fjordtorskens gyteområde forbigår han i stillhet. Sjøl om det skulle stemme at alt legger seg til ro, vil alt liv her bli drept og torsken må for andre gang forsøke å finne nye gyteområder. Om den klarer det, eller dette vil være den endelige dødsdommen for Repparfjorden som gytefjord, kan vel ingen si i dag. Det er i alle fall en stor sjanse å ta. Det som er begrensa er området der avgang slippes ut, men den ekstremt finmalte avgangen vil ikke "se den grense under vann", og all erfaring fra tidligere utslipp viser at den kan spre seg svært langt, ved tidligere gruvedrift kunne avgangen observeres midt i Kvalsundet.
Bolstad skriver: "Det påstås å være observert at det finnes rester av kobber, krom og nikkel i avgangen". Disse restene er altså bare noe som bare er påstått, ikke som noe vi vet. Det er faktisk gjort ganske grundige prøver av de mineralene som vil bli dominerende i avgangen. Dette kan leses i konsekvensutredning om fysiske og kjemiske egenskaper ved avgangen , gjort av NTNU. Her er dokumentert at avgangen vil inneholde forbindelser med ei rekke metaller. Alt dette er ikke nødvendigvis skadelig, det avhenger både av konsentrasjon og spredning, om det blir liggende i ro eller flyte fritt i vannmassene og av hvilke kjemiske reaksjoner som kan skje underveis. Men når man ikke engang anerkjenner det faktum at slike stoffer vil gå ut, blir dette ikke ei spredning av fakta, men et innlegg med målsetting å støtte opp om Nussirs plan og sjødeponiet.
Det kommer klart fram når Bolstad helgarderer, med å hevde at dersom det nå likevel kommer kobber til fjorden, så er det bare sunt, for det er et sporstoff som kroppen trenger. Det bør være kjent for de fleste at stoffer som kan være nyttige i en sammenheng og i en kjemisk forbindelse kan være giftig i en annen. Det er faktisk ikke i første rekke vi mennesker, men fisk og andre sjødyr som skal leve i Repparfjorden. Og i ei annen konsekvensutredning er skadevirkningene for fisk av tidligere gruvedrift godt dokumentert.v Bolstad framstiller det som alternativet er landdeponi. Det sier de fleste tilhengere og en del motstandere av sjødeponiet. Dermed avviser de totalt de to konsekvensutredningene som er gjort av alternativer, som viser en rekke bruksmåter for avgangen.
Bolstad avslutter med et ønske det er lett å si seg enig i: "La naturressursene utnyttes på en kontrollert måte og behold verdiene og utviklingen der verdiene skapes". Spørsmålet er om dette vil være tilfelle for planene for Nussir med sjødeponi, eller om det vil være et sjansespill med usikkert resultat. Det er ingen garanti for at verdiene blir igjen i Kvalsund, det kan like godt bli at gruva blir drevet av et utenlandsk selskap og med utenlandsk arbeidskraft.
Svein Lund
redaktør av http://gruve.info
Til startsida