Varige gruvearbeidsplasser?

Det er milliarder å tjene på mineraler i Finnmark. Aksjespekulantene begynner nå å bli utålmodige, ettersom metallprisene fort kan rase ned igjen. Det gjelder å komme igang så fort som råd, og så tømme ressursene på kortest mulig tid. Men dessverre for dem fins det ennå i Norge noen lover som stikker kjepper i hjula, som sier at både folkevalgte organ og statlige kontrollorgan skal ha et ord med i laget. I tillegg blander andre næringer seg inn, og hevder å ha et vern om naturgrunnlaget for levebrødet sitt.

Dette gjør at de stakkars direktørene er nødt å forsøke å vinne opinionen, overbevise folk flest om at fordelene ved gruvedrift er enorme, mens ulempene er minimale. To av dem har gjort en stor innsats på dette området. Øystein Rushfeldt i Nussir har så langt hatt mer suksess i Kvalsund enn Lars-Åke Claesson i Arctic Gold har hatt i Kautokeino. Men Claesson gir seg ikke, og skriver stadig i avisene om de store velsignelsene som venter befolkninga i Kautokeino dersom hans selskap får lov å grave ut kobberet og gullet i Biedjovággi-området. 26.10.2012 skriver han i Finnmark Dagblad, under tittelen "Mineralnæring gir arbeid". Hovedinnholdet er at man vil etablere 100 arbeidsplasser og det vil senke arbeidsledigheten i kommunen betydelig. I den anledning vil vi tillate oss noen spørsmål, som vi håper Claesson kan svare på.

1. Hvor lenge vil disse arbeidsplassene vare?
I innlegget sitt sier Claesson ingen ting om dette. Ellers snakker Arctic Gold om drift i en tiårs-periode. Det er ganske kort tid, men kan bli ennå kortere. For i planprogrammet står det at man har funnet malm for omtrent fem års drift. Hva skal man så drive på de neste fem åra? Har man grunnlag for å tru at man vil finne like mye malm i tillegg innafor det samme området, eller vil planen om ti års drift forutsette en utvidelse av området? Og enten det blir fem eller ti år – hva har lokalsamfunnet igjen etterpå?

2. Vil gruvearbeidsplasser løse arbeidsledigheten?
Arctic Gold sier de ønsker å rekruttere lokalt. Sjølsagt under forutsetning av at de finner kvalifisert arbeidskraft. Men hvor mange arbeidsledige i Kautokeino har kvalifikasjoner og helse til å gå inn i de jobbene som vil bli i gruva? Hos NAV mener man det er et titall personer som er aktuelle. Har Arctic Gold gjort egne undersøkelser som kan si hvor mange ansatte som er realistisk å rekruttere lokalt?

3. Vil gruvearbeidsplassene redde kommunebudsjettet?
Hvor mange prosent eller promille vil skatteinntektene fra disse arbeidsplassene bedre kommunebudsjettet? Så langt har vi ikke sett noe regnestykke på det. Vi vet at gruveselskapet sine inntekter vil gå til staten, og en liten promille til FeFo. Kommunen vil få deler av inntektsskatten til de gruveansatte som er fast bosatt i kommunen. Av det store flertallet som pendler, vil det ikke komme noe. Og når vi trekker fra kommunens utgifter rundt gruva, blir det i det hele tatt noe igjen?

Hva sitter vi da igjen med? Trolig et titall arbeidsplasser i fem år, det vil si 50 årsverk før det hele er over. Hvor mange årsverk vil på grunn av gruva gå tapt i reindrifta i samme periode – og i tida videre framover?

For gruveselskapet og deres aksjonærer er det ikke noe problem om området blir ødelagt for all framtid. La oss si at de får sine planer godtatt av kommunestyret 10.12.2012 og reguleringsplanen med konsekvensutredning neste år. Så starter de opp og driver i 5-10 år, og når de deretter pakker sammen, hva vil så Kautokeino være for dem? Noen millioner på bankkontoen og et minne om ei gjenstridig bygd der de måtte bruke både avisinnlegg, klager til myndighetene og feite løfter til lokalpolitikerne før de fikk sitt planprogram godkjent på fjerde forsøk. Etter den første driftsperioden på 1970-tallet gjorde kommunen i kommuneprogrammet den vurderinga at man hadde tapt mer enn man hadde tjent på drifta i Biedjovággi. Skal tro hva man konkluderer med i 2020? Det er ennå tid å si stopp.

Naturvernforbundet i Guovdageaidnu
Svein Lund

Til startsida

sveilund@online.no