Av SVEIN LUND OG GURI SKUM, KAUTOKEINO
Gunn Heatta og Inger M. Olsen avviser på det kraftigste den versjonen redaktør Bjarne Store Jakobsen har gitt av stridene i den samiske avisa Sámi Áigi, sist i Klassekampen forrige uke.
Jeg ble tilsatt i et engasjement fra 1. juni-88 til 31. mai-89, forteller Gunn Heatta. - Flere ganger forsøkte jeg å få skriftlig arbeidsavtale, men til tross for at tillitsvalgte også presset på, ble avtalen aldri laget. Det nærmeste var at jeg i oktober ble tilbudt å være programansvarlig for datamaskinen. Når dette hadde vært oppe på styremøte, skulle det lages en arbeidsavtale. For dette arbeidet skulle jeg få 500 kroner ekstra i måneden, men jeg så aldri noe til verken ekstrabetalingen eller arbeidsavtalen. I januar fikk jeg en arbeidsbekreftelse der det står at jeg er engasjert som hjelpearbeider i grafisk på full tid fram til 31.05.89.
- Da jeg begynte i Sámi Áigi var det aldri snakk om at jeg vikarierte for noen. Likevel hevder redaktøren at jeg var tilsatt i et vikariat for en som har permisjon, og han brukte også dette som argument for å si meg opp før avtaletiden. Jeg ble færst informert om at redaktæren hadde sagt at jeg skulle slutte 31. mars gjennom den fast tilsatte som nå var ute i permisjon. Hun spurte meg hvorfor jeg skulle slutte tidligere enn avtalt. Samme dag ble jeg innkalt til redaktøren og fikk et brev der det ble vist til at jeg i januar skulle ha blitt formelt informert om at jeg skulle slutte 31.3. Dette stemmer overhodet ikke. Det eneste som skjedde på januarmøtet var at det ble laget en bemanningsplan hvor jeg var satt opp med arbeid i 5 måneder. Jeg har aldri fått beskjed om at jeg måtte slutte før den avtalte tida.
Etter styremøte i Sámi Áigi like før påske fikk Heatta beskjed gjennom arbeidstakernes tillitsvalgte at redaktåren nok hadde rett til å si henne opp slik de tolket Arbeidsmiljøloven. Hun tok da kontakt med Grafisk, og fikk vite at hun kan bli oppsagt, men med 1 måneds oppsigelsestid. Etter dette sendte hun et protestbrev til styret og krevde forhandlingsmøte. Samme dag mottok hun brev om at styret har tatt redaktørens oppsigelse av henne til etterretning. Lederen for Sámi Gráfalas Searvi, Lene Antonsen, tok da kontakt med redaktør Bjarne Store Jakobsen, som hevdet at Gunn Heatta var orientert skriftlig om oppsigelsen i januar. Da Antonsen ba om å få se brevet gikk han tilbake på dette og sa at hun var orientert muntlig.
Dagen etter at Sámi Gráfalas Searvi hadde vært i kontakt med redaktøren, kom han med en avtale som han tilbød Gunn Heatta å skrive under på. I avtalen heter det bl.a. at hun fratrer stillingen l. april mot full lønn i oppsigelsestiden til 30. april. Hun gis ikke adgang til å jobbe i Sømi øigi i oppsigelsestiden. Partene forplikter seg til å fraskrive seg rett til noen form for rettslig forfølgelse av saken. Avtalen er konfidensiell, og misbruk vil få rettslige følger.
- Den dagen lønnsutbetalingen ifølge avtalen skulle skje, fikk jeg vite av kontorarbeideren på Sami Aigi at redaktøren hadde gitt beskjed om at det ikke skulle utbetales lønn til meg. Dagen etter ringte jeg styreformannen i Sami Aigi, Per Ove Biti, for å få vite hvorfor lønna var blitt stoppa. Biti svarte at jeg hadde brutt avtalen, og gått til pressa med den. Han sa at han var blitt intervjuet av en journalist som kjente til avtalen. Jeg sjekket med journalisten som ikke kjente til noen avtale, men som hadde hele samtalen sin med Biti på bånd og som derfor kunne bekrefte dette. Da tok jeg kontakt med Biti igjen, og ga beskjed om at dersom lønna ikke ble utbetalt, ville jeg virkelig gå til pressa. Lønna ble fortsatt ikke utbetalt, og da fortalte jeg om avtalen til Sámi Radio.
Etter dette bestemte Gunn Heatta seg for å gå til rettssak mot Sámi Áigi, og ringte opp styreformannen for å informere ham om dette. Han fortalte da at styret enstemmig hadde vedtatt at hennes lønn skulle utbetales. Redaktøren hadde altså på egen hånd holdt lønna tilbake. 20. april ble halve lønna utbetalt, og dagen etter kom resten. Men da var lønna attestert av styreformannen, ikke som vanlig av redaktøren.
- Jeg føler at jeg har vunnet en seier i denne saken, sier Gunn Heatta. Alltid tidligere har redaktøren fått det slik han ville med arbeiderne, men denne gangen måtte han gi seg.
- Hvorfor trur du han ønska å bli kvitt deg ?
- Jeg har aldri vært redd for å si redaktøren i mot i saker hvor jeg vet at han har feil. Ellers vet jeg ikke hva det kan vøre som gjør at han har i mot meg. Jeg vet jeg har utført jobben godt. Ofte har redaktøren måttet spørre meg om hjelp, og jeg har retta på han når han har gjort feil.
- Dette er ikke første gang redaktøren har forsøkt å sparke meg, forteller Gunn Heatta.
- Sámi Radio hadde to nyhetsmeldinger om interne forhold i Sámi Áigi. Styreformannen beskyldte meg for å være kilde for disse, da jeg er gift med sjefen for Sámi Radio. Han kjefta meg så ut at jeg knakk sammen på jobb og gikk hjem, og da fikk jeg beskjed gjennom tillitsvalgte at redaktøren ville si meg opp på dagen. Seinere måtte de beklage beskyldningene, og trekke alt tilbake.
- Det er ikke rett å framstille Sámi Áigis medarbeidere som drivkrefter i Telegoahti, sier Inger M. Olsen. - Det er folk fra kommunen som har jobba mest med det. Et par av oss har deltatt, mens Harry Johansen som er framstilt som ei drivkraft ikke har vært med i det hele tatt. Det er uhyre grovt å beskylde Sámi Áigi-ansatte for å drive en sammensvergelse for å knekke avisa. I sammenheng med lederen som jeg nektet å trykke, sier han at jeg ville bli oppsagt om det gjentok seg. Det har jeg aldri hørt noe om.