Debattinnlegg i Klassekampen, 04.05.1988

Stopp rovfisket nå!

Det er i disse dager et år siden Brundtlandkommisjonens rapport blei offentliggjort. Denne slo fast at forurensing og rovdrift truer med å ta livsgrunnlaget frå menneskene på jorda, og at noe må gjøres straks for å snu utviklinga.

Dette året har miljømordet på Barentshavet ikke bare i fortsatt, men økt i styrke. I året som kommer er det fare for at vi vil få se det totale sammenbruddet.

Siden 60-åra er norsk fiskeripolitikk vært ei serie med skandaler:
Silda blei nesten totalt ut rydda på 60-tallet. Etter det i har det stadig foregått et fiske i strid med havforskernes anbefalinger, slik at bestanden ikke har fått bygge seg opp igjen.
Lodda blei praktisk talt utrydda i 1984-86. I dag blir bestanden beregna til knapt 3 promille av det den var for 10-15 år siden. Seien er redusert til 1/2, gytebestanden til 1/3 siden 1970. Likevel fortsetter fisket på småsei som selges til Sovjet for l krone kiloen, og seifisket . er fortsatt ikke kvoteregulert.
Ueren har gått dramatisk tilbake, bl.a. pga. store bifangster av ueryngel i reketrål.
Reka har blitt kraftig redusert de siste åra, men fisket fortsetter uten kvotebegrensing.
Torsken blei sterkt nedfiska i 70-åra, og det samme skjer nå igjen. Kvotene har stadig blitt plussa på i forhold til havforskernes anbefalinger, seinest med 11 prosent for i år. I løpet av det siste året har havforskerne vært nødt til å redusere beregna størrelse på torskebestanden to ganger. Først med 40 prosent, så med ytterligere 30 prosent. Årsaka til dette er det vanvittige fisket på småfisk (lovlig og ulovlig), som særlig trålerne har stått for.
Den eneste betydelige ressurs i Barentshavet som ikke er overbeskatta, er selen.

I dag får vi merke resultata for fullt på kysten av NordNorge. Konkurser er nesten daglig kost for fiskebåter, fiskeindustribedrifter og annet næringsliv. Kystflåten og mindre fiskebruk har lenge hatt problemer. Nå ser vi at også trålerne finner lite fisk. Vi har sett det før, da silda, lodda og torsken brøt sammen. Det fiskes voldsomt, og så plutselig greier de ikke ta opp kvota. Dette er et alvorlig varsko.
Trålerne kaster seg nå desperat over småfisken i kamp om de siste rester før havet er tomt. Den siste tida er også Findus-trålere tatt for ulovlig fiske, samtidig som fileten på Findus har gått for halv maskin.
Regjeringa til «Miljø-Gro» må bære skylda for denne miljøraseringa. Det har ikke mangla på advarsler, men regjeringa har valgt å spille russisk rullett.
Byråsjef Marius Hauge i Fiskeridepartementet sa nylig at myndighetenes forvaltning av fiskeressursene står til «Meget minus». Men dagens virkelighet gir en klar dom: «Ikke bestått». De som styrer har ingen ting lært og vil ingen ting lære.
Statssekretær Asbjørn Rasch forsøkte nylig å lure seg unna ansvaret med å gi Sovjet skylda for at man ikke får istand vernetiltak. Men Norge har full rett og plikt til å regulere fisket i norsk økonomisk sone og Svalbardsonen. Skal det være håp om å berge fiskebestanden og bosettinga, må følgende gjennomføres:
— Minstemålet heves til 50 cm for torsk og 45 cm for sei. Maskevidda heves til 155 mm i trål og 145 mm i snurrevad.
— Torskekvotene for 1988 må reduseres med minst 30 prosent. Om man ikke får russerne med, må det gjøres ensidig i norsk sone.
— Reke-og seifisket må reguleres med kvoter totalt og pr. båt.
— Kystvakta må sjøl kunne stenge av områder med mye småfisk. Kontrollører ombord på trålerne.
— Ulovlig fiske må straffes strengt. Første gang med tap av halve kvoten, andre gang med tap av konsesjon. Utenlandske trålere som blir tatt i ulovlig fiske i norsk sone må bortvises for godt. Når trålere fra samme vest-tyske rederi nå er tatt fire ganger, men fortsetter med ulovlig fiske, viser det at dette er lønnsomt. Straffene er nærmest symbolske i forhold til profitten.

Brundtland-regjeringa si forvaltning av fiskeressursene er stikk i strid med Brundtland-kommisjonens anbefalinger. Det har vært en politikk for kortsiktig profitt, forma etter press fra fiskebåtrederne på Vestlandet. Miljøverndepartementet har vært helt fraværende i denne norgeshistorias største miljøskandale.

Fiskeripolitikk har hittil mest vært ei sak for fiskere og byråkrater. Det er nå på høy tid at alle foreninger og enkeltpersoner som vil at det skal bo folk i Nord-Norge i framtida engasjerer seg i bevaring av fiskeressursene. Det er nå det trengs.

HAMMERFEST AKP(m-l)


Til startsida

sveilund@online.no