«Vi krever: Økt videreforedling av fisken, utnytting av fiskeslog, lodde og sild til menneskeføde og bedre utdanningstilbud for fiskeindustrien.»
Slike krav har kommet fra mange NNN-foreninger langs kysten. En sjelden gang ser vi i lokalavisa at forskerne har funnet på noe nytt, men ellers er det lite vi i industrien vet om hva som skjer. Vi spør oss: Blir det noe av det, eller er det bare drømmer? Nå vil vi vite hva som skjer, og vi vil ha et ord med i laget.
Slik tenkte vi i NNN avd. 147 i Hammerfest. Og så inviterte vi NNN-foreninger fra Vest- og Midt-Finnmark til bransjekurs for fiskeindustrien. Det har vi også gjort 2 ganger før. og diskutert fiskeripolitikken på sjø og land. Denne gangen konsentrerte vi oss om landjorda og framtida for fiskeindustrien.
For å få vite hva forskerne dreiv med hadde vi fått Ola Eide, som er forskningssjef på FTFI i Tromsø. FTFI står for Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt, som har avdelinger i Tromsø, Trondheim og Bergen. Den største avdelinga, og den som har mest interesse for oss, er foredlingsseksjonen i Tromsø.
I 11 år har FTFI eksistert, og ærlig talt blei vi ikke så imponert over hva de har fått til av «matnyttige» resultat hittil. Et større prosjekt har kommet i drift i fiskeindustrien; lodderognproduksjon. Men nå er det mye interessant på gang, og alt tyder på at forskninga vil få mye større betydning for arbeidsplassene våre framover.
Rekeindustrien utnytter i dag bare 25% av reka, og FTFI arbeider med metoder for å få ut mer mat, fra vaskevannet og skallet. Et gammelt NNN-krav er at fiskeslog må utnyttes, og ikke bare dumpes på havet. Dette ser nå ut til å bli delvis innfridd, men kanskje i en noe annen form enn vi hadde regna med. I Tromsø skal de nemlig starte en fabrikk for å utvinne forskjellige stoffer som finnes i sloget. Det er såkalte enzymer og lipider som kan brukes til mye rart; osteproduksjon, ølklaring, vaskemidler, medisin og helsekost. Noen enzymer kan også brukes i fiskeindustrien til skinning av fisk og akkar.
Det prosjektet det er størst forventninger til i Finnmark for tida, er nok «Swanson-metoden». Alle fiskevær drømmer om en Swanson-bedrift, med «vidundermetoden» som kan få sild eller lodde eller anna fisk til å se ut som og smake som nær sagt alt fra krabbe til kjøttkaker. Men det blir nok ikke så mange som får glede av det, det snakkes om l—6 bedrifter. Prøveproduksjonen er igang i Tromsø, og sjøl om mye er godt bevarte hemmeligheter, så fikk vi nå et lite innblikk i prinsippa for denne produksjonen.
Og blir det oss som får arbeidet, eller kan mye av denne produksjonen legges ombord i fiskebåtene? Eller til utlandet? Et skremmende eksempel er FTFI sitt prosjekt med fiskepudding i Tetra-Pak-kartonger, der produksjonen kan bli lagt til EF-land.
Teknologien er i ferd med å bli klar for mange nye produkter og produksjonsprosesser, men mye er fortsatt ikke avgjort om hvordan dette skal brukes. Derfor må NNN-medlemmene i fiskeindustrien nå våkne og prøve å påvirke utviklinga. Og det første vi må gjøre er å skaffe oss informasjon om hva som foregår.
Skal vi styrke industrien, må vi styrke det industrielle miljøet rundt den; forskning, utdanning, organisasjoner og service. Og vi må få et bedre samarbeid mellom forskere og industriarbeidere. Idag er det industrielle miljøet rundt fiskeindustrien i Nord-Norge svært dårlig utbygd, det mangler utdanna folk på alle plan. Og akkurat det var det vi tok opp i det neste store emnet: Fagutdanning for fiskeindustriarbeidere.
Tross store ulikheter i bedriftsstruktur og vanskeligheter med å tilpasse fagbrev til alle, så håper og tror vi at det første fagbrevet for fiskeindustriarbeider kan være en realitet våren -87. Den største oppgaven for oss i NNN blir da å informere og motivere for dette tilbudet.
På kurset fikk vi et glimt av hvordan opplæringa vil arte seg. Vi fikk se en videofilm som skal brukes i instruksjon i filetkapping. Dette er den første i en serie filmer som Nordisk Video i Kirkenes lager til bruk i fagopplæringa. Vi kan godt forstå at denne filmen hadde fått flere premier i konkurranser for opplæringstilm, og kan anbefale den på det beste.
Foreleserne understreka at det vi kom med av meninger og ideer hadde stor betydning for det videre arbeidet med fagplanene. Som en kuriositet kan vi nevne at de spurte hva slags tittel en fagarbeider i fiskeindustrien skulle ha. Etter å ha holdt litt narr av tittelhysteriet og funnet på diverse fantasifulle navn som fiskekosmetolog og slogiatriker slo vi fast at «fagarbeider i fiskeindustri», det er da godt nok.
For fiskeindustrien er overenskomsten en grunnpillar. Den må styrkes kraftig, da mange ikke har bedre lokale avtaler. Lønnsstatsene må settes kraftig opp, og spesielt for arbeidere under 18 år.
Til startsida