- Vi fiskar rogn!

- Vi fiskar rogn! Vi fiskar bare rogn, seier ein trålfiskar frå Hasvik. Det er så smått at ein kan ikkje kalle det for fisk. Vi må stoppe alt fiske i Barentshavet før det er for seint, seier ein fiskar i Breivikbotn. Onsdag blei ein ny allianse skapt i Hasvik, ein allianse mellom fiskarlaget og naturvernarane. For å berge Barentshavet og fiskerinæringa.

Hasvik kommune på Sørøya i Vest-Finnmark har omlag 1400 innbyggarar. Talet minkar stadig, på ti år har folketalet gått ned 16 prosent.

Alle veit at den norsk-arktiske torsken gyt på Lofoten. Men ein del gyt på Lille Lofoten, eller Breivikfjorden på Sørøya. Før kunne her ligge 2-300 båtar her på denne tida, men dei siste åra har her vore svært lite, og i år er det heilt svart.

Hasvik er ein kommune i krise, men og ein kommune i opprør. Det var her ordføraren i høst foreslo at Finnmark Arbeiderparti skulle melde seg ut av Det Norske Arbeiderparti. Da fiskeriministeren nylig var på rundreise i Finnmark blei han møtt av 150 på folkemøte i Breivikbotn. Fullt så mange møtte ikkje da Norges Naturvernforbund arrangerte møte i Breivikbotn i samarbeid med det lokale fiskarlaget. Omlag 30 møtte fram for å diskutere ressurskrisa i Barentshavet, blant dei omlag halve kommunestyret. Møtet var ein del av informasjonskampanja til Barentshavutvalet i NNV. Dei har og besøkt Vardø, Skjånes, Hammerfest og Honningsvåg, og resultatet er fleire nye lokallag av NNV.

Fiskeriministeren lyg

I 1986 sa havforskarane at torskebestanden ville doblas fram til 1989. Kvotane har så blitt satt etter det. Men istaden har bestanden gått tilbake, slik at han idag er omlag halvparten av det dei for to år sidan trudde han ville vere. I høst sa fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem at ressurssituasjonen for norsk-arktisk torsk var svært god, og ga grunnlag for høge kvotar. Da gikk NNV ut og sa at han førte Stortinget bak lyset. Eidem visste godt at bestandsprognosane var blitt redusert med 40 prosent. Men dette var like før fiskeriforhandlingane, og regjeringa trengte ein grunn til å gi eit lågt tilbod. Fiskeriministeren lyg for å få ned fiskeristøtta, og brukar torskebestanden som salderingspost.
Leiar for Barentshavutvalet Bente Aasjord gikk hardt ut og traff fiskarane heime.
- Rovfisket bare aukar på, sa ho, og la fram statistikkar som viser korleis forskarane sine råd stadig er oversett, også på kvotane for i år. Det ulovlige fisket går opp. Kystvakta har kontrollert omlag like mange trålarar i år som til samme tid i fjor. Da arresterte dei ein trålar, i år har dei tatt åtte, av dei fem norske.
- Ka må så gjøras? spurte ho, og svara:
- Styresmaktene må høre på forskarane, og det må bli meir effektiv kontroll og strenge straffar. Vi må få ei ressursoppbyggingsfase, der det blir gitt kompensasjon til fiskarar og kystsamfunn for dei strenge reguleringane som må til. Til nå har kystfiskarane vore omtrent aleine om å advare mot det som skjer. Nå vil Norges Naturvernforbund vere med i denne kampen.

Ikkje noko Greenpeace

Miljøvern har blitt eit skjellsord mange plassar, svara Bente Aasjord på spørsmål om ka NNV meinte om Greenpeace sin kamp mot selfangsten. Og det må nok Greenpeace ta sin del av ansvaret for. NNV meiner derimot at alle fornybare ressursar skal kunne beskattas, så lenge arten eller balansen ikkje blir truga. Derfor må ein kunne drive selfangst i dag.
- Denne orienteringa var heilt i tråd med den utviklinga vi fiskarar har sett, sa Oskar Pedersen. - Eg fikk vere med på den siste innsatsen på silda. Først tok vi storsilda. Så tok vi småsilda. Så gjorde vi det samme med lodda. Båtane blei større og større, og lodda vi tok blei mindre og mindre. På 60-70-talet heiv vi oss på reka. Først på fjordane, så ute i Barentshavet og ved Svalbard. Dei første åra tok vi omlag 90 prosent stor reke. Så gikk andelen av små reke opp mot halvparten. For eit par år sidan sa vi frå til styresmaktene at rekefisket må begrensas, men dei hørte ikkje på det øret. I forfjor merka vi for alvor at noko var gale i Barentshavet. I fjor var omlag 10 prosent av fisken over 60 cm. I år er bare 3-5 prosent så stor. Eg er vettskremd. Skal vi fortsette slik, har vi ikkje noko å fiske på til neste år. Vi bør stoppe alt fisket i Barentshavet med ein gong. Gjør vi ikkje det, er det daudt. Ein etter ein sto fiskarane opp og fortalte ka dei har vore med på. Historier ein kan høre overalt blant fis- karar, men som sjeldan kjem på trykk.
- Eg var med i Barentshavet med flytetrål like før det blei forbode, fortel Einar Johansen. - Vi dro opp 40 tonn, men vi fikk bare 700 kg fisk av det. Norsk fiskeripolitikk har vore ei endelaus liste med feil som vi aldri har lært av.

Ikkje bare panda

- Det er flott at Norges Naturvernforbund nå har fått opp auga for at det ikkje bare er ein panda å ta vare på sa Odd Egil Simonsen, leiar for Hasvik Arbeiderparti. - Eg hilsar dokker velkommen, og håper at NNV kan få ein plass i reguleringsrådet. Der trengs nokon nøytrale. I dag er det bukken til havresekken. Havforskarane har ikkje makta å vere motvekt til kapitalinteressene. Det virkar som norske styresmakter manglar evne til å sjå økologiske sanningar. Det er to store motsetningar i fiskerinæringa: Mellom Vestlandet og Nord-Norge, og mellom kystflåten og trålarane. Det er kapitalismen som styrer fiskerinæringa, og kapitalismen sin natur er å søke rentabilitet.
- Alle fiskeslag skal ein på død og liv ta opp på kortast mogleg tid, seier Tormod Nystad. Sjå på skjellskrapinga. Full fart og få år er det tomt. Nå er rognkjeksa neste. Dette fisket kunne vore eit viktig tilskot for kystfiskarane. Men nå kjem møringane oppover med båtar så store som Hurtigruta. Det er snakk om ein båt på 200 fot som skal rustas ut med 2000 - to tusen - garn og vere moderskip med 15 små båtar.
Interessa var stor for ka NNV meinte, og fleire etterlyste konkrete regulerings- tiltak.
- Dokker er for rund. Vi vil vite kem som skal reguleras, og korsen.
Det var og skepsis til NNV sitt syn på selfangsten, NNV vil holde den på dagens nivå, mens fiskarane ville ha kraftig auke.

Stole på forskarane?

Kan vi stole på forskarane? Spørsmålet blir stilt overalt der fiskarar møtas og overalt der det blir diskutert fiskeripolitikk.
- Det er ikkje rart dei gjør feil av og til, sa Bente Aasjord. Dei må bygge på fangststatistikkane. Og vi veit alle at det blir tatt mye som aldri kjem i statistikken. Men det vi kan seie, er at hadde vi holdt fisket under havforskarane sine tilrådingar, hadde situasjonen vore mye bedre i dag.
- Det hender og at forskarane blir narra, sa Hilmar Olsen. Eit eksempel er da forskarane merka makrell. Så skulle fiskarane sende inn merke. Men nokre skipparar underslo 7 av 10 merke. For jo større del av fangsten som hadde merke, jo mindre var bestanden, og jo mindre kvotar ville det bli.
- Vi må gjøre som Island, sa Bente Aasjord. Der slår dei kraftig ned på tjuvfiskarane. Blir dei tatt ein gong, mistar dei halve kvota, og to ganger er det rett ut av fisket.
- Vi har ikkje alltid snakka samme språk, sa ordførar Bjørnar Hågensen til slutt. Men nå gjør vi det, og nå må vi stå saman. Og så teikna han medlemskap i Naturvernforbundet. I lag med møteleiaren frå det lokale fiskarlaget, og fleire til. Og Norges Naturvernforbund får lokallag i Hasvik.

SLIK DREP VI BARENTSHAVET:

Beskatning av lodde i Barentshavet 1980-86:

Tilrådd kvote, ICES:	9 500 000 tonn
Fastsatt kvote:	10 120 000 tonn
Oppgitt fangst:	10 153 000 tonn
Reell fangst;	?

Beskatning av norsk arktisk torsk, 1981-85:

Tilrådd kvote, ICES:	1 050 000 tonn
Fastsatt kvote:	1 340 000 tonn
Oppgitt total fangst:	l 656 400 tonn
Oppgitt norsk fangst:	1 238 400 tonn
Reell fangst: ?

Beskatning av norsk vårgytande sild, 1974-1984:

Tilrådd kvote, ICES:	38 000 tonn
Fastsatt kvote:	100 900 tonn
Oppgitt fangst:	170 632 tonn
Reell fangst:	?

Kjelde: Norges Naturvernforbund, Barentshavutvalet.

Til startsida

sveilund@online.no