Artikkel i Klassekampen, 22.06.1987

Fiskarlaget mot resursbevaring

Siste året har omlag 6000 tonn fisk blitt dumpa frå trålarane fordi han er for liten. Dette var faktisk tillatt fram til april, da Fiskeridepartementet vedtok forbod mot dumping av trålf anga fisk.

Av SVEIN LUND, TROMSØ

- Skal småfisken kunne få vokse opp, må det regulering til. Havforskarane går nå bl.a. inn for å utvide maskevidda i trål og snurrevad frå 135 til 155mm. Men ka gjør så Norges Fiskarlag? Jo dei går istaden inn for at maskevidda i snurrevaden blir redusert til 125mm! Dette heng ikkje saman når Fiskarlaget hevdar å kjempe for bevaring av ressursane. Den som seier dette er Per Alf Andersen, Nord-Norges- sekretær i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeider- forbund. Han er fiskeindustriarbeidarane sin representant i Reguleringsrådet, som er rådgivande for Fiskeridepartementet når dei avgjør korleis fisket skal reguleras.
I regelen følger departementet fleirtalet i Reguleringsrådet, derfor kan samansetninga og den indre drakampen her ha svært mye å seie både for inntekta til fiskeribefolkninga, bevaringa av ressursgrunnlaget og ikkje minst fordelinga fartøy- og produksjonstyper og distrikt i mellom. I fleire tilfelle har Reguleringsrådet gått mot havforskarane sine råd, og tildels med katastrofale følger.
Vi har bedt Per Alf Andersen å fortelle litt om ka som skjedde i denne drakampen da Reguleringsrådet hadde møte sist i mai.

Ikkje loddefiske

— I år er alle enige om at det ikkje blir noko loddefiske i Barentshavet. Det er rett og slett ikkje noko lodde igjen å fiske på. Skulle det ha vore det, måtte fisket ha vore stoppa før. I fjor meinte havforskarane det ikkje var grunnlag for loddefiske i det heile, men Fiskarlaget pressa på for å få fiske, og fikk det. Idag ser vi resultatet.

— Men kordan kan Fiskarlaget ha slik makt?
— I Reguleringsrådet har NNN og Sjømannsforbundet i representant kvar, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Fiskeindustriens Landsforening har 2 kvar, mens Norges Fiskarlag har 5. Da må det sjølvsagt bli ein drakamp mellom omsynet til ressursane, til industrien sitt behov for råstoff og til inntekta til flåten. Det eg syns er ille er at Fiskarlaget stiller med fastlåste meiningar, landsstyret deira har på førehand avgjort ka for reguleringar dei vil ha, og så hører dei ikkje på argument. Og styresmaktene lar seg presse.

Silda redusert

— Enn silda, ho skulle nå vere i god vekst ?
— Nei, det er nok alt fiska for mye på ho, i tillegg til at den veksande torskebestanden gjør gode innhogg. Derfor tilrådde vi ein reduksjon av kvoten frå 1.5 til 1 million hl. I tillegg er det krav om at dette skal brukas til konsum, og det skal reguleras med batkvote og turkvote. Ellers skjer det og noko positivt med silda. 83 - årsklassen har nå begynt å ta opp igjen det gamle vandringsmønsteret som ho hadde før ho blei nedfiska på 60-tallet. Så om vi må har vett å beskatte ho med måte, skulle det vere håp om å få sildebestanden opp igjen.

— Reguleringsrådet har gjort vedtak om tilleggskvote til trålarane. Kordan rimar det med omsynet til ressursane?
- Kystfisket har vore katastrofalt dårlig hittil i år pga selinvasjonen. Sjølv om kystflåten for resten av året skulle fiske 20 meir enn dei gjorde ifjor, så ville det stå 20-25000t igjen av den samla norske torskekvoten på 342000t. Derfor foreslo eg å overføre 25000t til trålarane, for å sikre råstoff til fiskeindustrien. Vedtaket blei 10000t. Dette skal fordelas likt på alle trålarar, dvs. at ein har gått bort frå at fabrikktrå. larane alltid skal ha 1.4 * ferskfisktrålarane si kvote. Eg hadde helst sett at ferskfisktrålarane fikk alt, men likevel er det eit steg i rett retning. Men veit du ka Fiskarlaget gjorde? Jo, først gikk dei mot tilleggskvote til trålarar i det heile, så gikk dei inn for at fabrikktrålarane fortsatt skal ha meir enn ferskfisktrålarane. Forstå det den som kan! Fabrikktrålarane blei jo bygd for å fiske på fjerne farvatn, men nå ligg dei og fiskar på dei samme områda som ferskfisktrålarane. Vi må ikkje glømme korfor vi skaffa ein trålarflåte; å skaffe stabil råstofftilgang til fiskeindustrien. Var det ikkje for det, hadde vi ikkje trengt trålarar.

Maskevidda

— Reguleringsrådet greide ikkje a bli enige om maskevidda for trål og snurrevad, men endte med eit kompromiss om at Fiskeridepartementet måtte vurdere saka. Men det ser det ut til å komme lite ut av, for departementet er ikkje villig til å gå til einsidig utviding så lenge dei ikkje får russarane med. Og russarane fiskar fortsatt med bare 125mm i sin del av Barentshavet og Gråsona, der torsken gjennomgåande er større enn lenger vest.

Til startsida

sveilund@online.no