Debattinnlegg i Klassekampen, 25.10.1988

Bellona og fiskeripolitikken: Snu før det er for seint

MILJØSTIFTELSEN Bellona har fått stor respekt rundt i landet for sin modige kamp for en rein natur. Etter deres inntreden i debatten om fiskeressursene vil denne respekten bli kraftig redusert i fiskeridistrikta.

Med å innby Bellona til Norges Fiskarlags årsmøte, har ledelsen i Fiskarlaget gjort et kupp: Man har sikra seg mot kritikken om å ikke bry seg om miljøvern, og samtidig fått et miljøalibi som lover å ikke kritisere Fiskarlaget, uansett hva de måtte finne på å gjøre. For Bellona betyr dette å bli «stuerein» i en stor anerkjent organisasjon, og det vil sikkert også vanke noen slanter i ei slunken kasse.

Men hva er det som ligger bak Fiskarlagets plutselige interesse for en liten miljø stiftelse? Fiskarlaget sine medlemmar er nok og bekymra for forurensinga, særlig i sør, der forurensinga er verst og makta i Fiskarlaget sitter.

Men et annet motiv ser ut til å være like viktig. I radioen 19.10. slapp leder i Nordland Fiskarlag, Ole G. Hemsett katta ut av sekken: Etter at Norges Fiskarlag har innleda samarbeid med Bellona, blir det ikke aktuelt for de nord-norske fylkesfiskarlaga å samarbeide med Naturvernforbundet. Etter dette blir det ikke aktuelt å slippe Naturvernforbundet inn i reguleringsrådet for fiskeria. Hvem skal man så samarbeide med om ressursforvaltning? Med en organisasjon som innrømmer at dette har man ikke greie på? Skal Bellona inn i reguleringsrådet som Fiskarlagets 6.medlem?

Det klart viktigste naturvernspørsmål for NordNorge er forvaltninga av fiskeressursene i Barentshavet. Det er rovfisket som er årsak til dagens krise, det er måten vi forvalter de ressursene som er igjen som avgjør om her skal bo folk i framtida. Norges Naturvernforbund har forstått dette og krever at langsiktig tenking og bevaring av ressursene for framtida må være overordna. Derfor kommer de på kant med fiskebåtredernes ønske om kortsiktig profitt. Men Naturvernforbundet har fått stor støtte blant kystfiskere og andre vanlige folk langs kysten av Nord-Norge. De har fått oss til å innse at naturvern = ressursvern = vern av bosettinga.

Det stikk motsatte er situasjonen med en annen miljøorganisasjon: Greenpeace, som med sine utkjør mot hval- og selfangst har mista all truverdighet i et område ramma av selinvasjon 11 år på rad. Bellona er nå i ferd med å stille seg på linje med Greenpeace. Eller enda verre; de er i ferd med å bli brukt som et alibi for de verste rovfiskerne for at de skal få tømme havet helt, og de blir brukt for å hindre den eneste seriøse miljøorganisasjon i Norge på spørsmål om fiskeriforvaltning. Kjære Bellona: Dere gjør en stor innsats mot forurensing. Der blir dere respektert fordi dere vet hva dere gjør. Når det gjelder fiskeria innrømmer Frederic Hauge at dere ikke vet nok. Så bør dere ta konsekvensen av det og snu før det er for seint.

SVEIN LUND


Til startsida

sveilund@online.no