Artikkel i Næringsmiddelarbeideren, 1 - 1986

Fagbrev som slogolog og kjøttkaker av lodda?

Av Kaare Johansen (tekst og foto) og Svein Lund (tekst)

«Vi krever: Økt videreforedling av fisken, utnytting av fiskeslog, lodde og sild til menneskeføde og bedre utdanningstilbud for fiskeindustrien.»
Slike krav har kommet fra mange NNN-foreninger langs kysten. En sjelden gang ser vi i lokalavisa at forskerne har funnet på noe nytt, men ellers er det lite vi i industrien vet om hva som skjer. Vi spør oss: Blir det noe av det, eller er det bare drømmer? Nå vil vi vite hva som skjer, og vi vil ha et ord med i laget.

Slik tenkte vi i NNN avd. 147 i Hammerfest. Og så inviterte vi NNN-foreninger fra Vest- og Midt-Finnmark til bransjekurs for fiskeindustrien. Det har vi også gjort 2 ganger før. og diskutert fiskeripolitikken på sjø og land. Denne gangen konsentrerte vi oss om landjorda og framtida for fiskeindustrien.

For å få vite hva forskerne dreiv med hadde vi fått Ola Eide, som er forskningssjef på FTFI i Tromsø. FTFI står for Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt, som har avdelinger i Tromsø, Trondheim og Bergen. Den største avdelinga, og den som har mest interesse for oss, er foredlingsseksjonen i Tromsø.

I 11 år har FTFI eksistert, og ærlig talt blei vi ikke så imponert over hva de har fått til av «matnyttige» resultat hittil. Et større prosjekt har kommet i drift i fiskeindustrien; lodderognproduksjon. Men nå er det mye interessant på gang, og alt tyder på at forskninga vil få mye større betydning for arbeidsplassene våre framover.

Øl av slog og kjønnsdiskriminering av sild

Japanerne vil bare ha rognsilda, og derfor har FTFI utvikla maskiner for optisk kjønnssortering av sild. Disse er nå under utprøving i flere fiskeindustribedrifter.

Rekeindustrein utnytter i dag bare 25% av reka, og FTFI arbeider med metoder for å få ut mer mat, fra vaskevannet og skallet. Et gammelt NNN-krav er at fiskeslog må utnyttes, og ikke bare dumpes på havet. Dette ser nå ut til å bli delvis innfridd, men kanskje i en noe annen form enn vi hadde regna med. I Tromsø skal de nemlig starte en fabrikk for å utvinne forskjellige stoffer som finnes i sloget. Det er såkalte enzymer og lipider som kan brukes til mye rart; osteproduksjon, ølklaring, vaskemidler, medisin og helsekost. Noen enzymer kan også brukes i fiskeindustrien til skinn ing av fisk og akkar.

Det prosjektet det er størst forventninger til i Finnmark for tida, er nok «Swanson-metoden». Alle fiskevær drømmer om en Swanson-bedrift, med «vidundermetoden» som kan få sild eller lodde eller anna fisk til å se ut som og smake som nær sagt alt fra krabbe til kjøttkaker. Men det blir nok ikke så mange som får glede av det, det snakkes om l—6 bedrifter. Prøveproduksjonen er igang i Tromsø, og sjøl om mye er godt bevarte hemmeligheter, så fikk vi nå et lite innblikk i prinsippa for denne produksj onen.

Men blir det arbeidsplasser?

Så gamle NNN-krav er idag i ferd med å bli til virkelighet. Men — skjer det på en slik måte at vi er tjent med det? Gir det nye arbeidsplasser, eller får vi en datastyrt og gjennomrasjonalisert prosessindustri som konkurrerer ut den gamle fiskeindustrien? Vil dette bidra til å sikre bosettinga i utkantene, eller bare til å styrke sentraliseringa? («Slogfabrikken» kan f.eks. bli lagt til Tromsø for å få tilgang på eksperter i biologi).

Og blir det oss som får arbeidet, eller kan mye av denne produksjonen legges ombord i fiskebåtene? Eller til utlandet? Et skremmende eksempel er FTFI sitt prosjekt med fiskepudding i Tetra-Pak-kartonger, der produksjonen kan bli lagt til EF-land.

Teknologien er i ferd med å bli klar for mange nye produkter og produksjonsprosesser, men mye er fortsatt ikke avgjort om hvordan dette skal brukes. Derfor må NNN-medlemmene i fiskeindustrien nå våkne og prøve å påvirke utviklinga. Og det første vi må gjøre er å skaffe oss informasjon om hva som foregår.

Industrielt miljø og ny teknologi

Vi hadde ikke bare henta innledere utafra. To av våre medlemmer i Hammerfest hadde vært på seminar på Finnmark Distriktshøgskole, og la fram resultatet av det, ispedd litt egne meninger, under titelen «Industriutvikling i Nord-Norge».

Skal vi styrke industrien, må vi styrke det industrielle miljøet rundt den; forskning, utdanning, organisasjoner og service. Og vi må få et bedre samarbeid mellom forskere og industriarbeidere. Idag er det industrielle miljøet rundt fiskeindustrien i Nord-Norge svært dårlig utbygd, det mangler utdanna folk på alle plan. Og akkurat det var det vi tok opp i det neste store emnet: Fagutdanning for fiskeindustriarbeidere.

Slogolog eller fiskiatriker?

Å arbeide i fiskeindustrien har vært forbundet med lavstatusyrke og lavtlønn. Et av midlene til å snu på dette er å innføre fagbrev i fiskeindustrien. Til å innlede om dette hadde vi fått representanter fra MUFF - Midlertidig utvalgt for fagopplæring i fiskeindustrien og OIF — Opplæringstiltak innen fiskeindustrien. Etter at disse hadde presentert grunntrekk om fagplaner, og ulike måter å komme fram til målet på, blei det naturlig stilt mange spørsmål, og heftig diskusjon.

Det blei slått fast at fiskeindustrien er preget av:
• småforetak
• lav produktivitet (arbeidsintensiv)
• store investeringer
• råvareintensiv
• omstillingsfase

Mye av dette kan skape problemer ved innføring av fagbrev. Det som er positivt, er at det nå er muligheter for fagbrev som industrien er ansvarlig for, og som dermed må gå på industriens premisser. Det betyr bl.a. at først satser man på at de som alt arbeider i industrien skal få fagbrev, deretter kommer turen til voksenopplæring og videregående skole. NNN har spilt en sentral rolle i arbeidet med fagopplæring helt fra starten, og mange av våre medlemmer har nå fått opplæring som instruktører.

Tross store ulikheter i bedriftsstruktur og vanskeligheter med å tilpasse fagbrev til alle, så håper og tror vi at det første fagbrevet for fiskeindustriarbeider kan være en realitet våren -87. Den største oppgaven for oss i NNN blir da å informere og motivere for dette tilbudet.

På kurset fikk vi et glimt av hvordan opplæringa vil arte seg. Vi fikk se en videofilm som skal brukes i instruksjon i filetkapping. Dette er den første i en serie filmer som Nordisk Video i Kirkenes lager til bruk i fagopplæringa. Vi kan godt forstå at denne filmen hadde fått flere premier i konkurranser for opplæringsfilm, og kan anbefale den på det beste.

Foreleserne understreka at det vi kom med av meninger og ideer hadde stor betydning for det videre arbeidet med fagplanene. Som en kuriositet kan vi nevne at de spurte hva slags tittel en fagarbeider i fiskeindustrien skulle ha. Etter å ha holdt litt narr av tittelhysteriet og funnet på diverse fantasifulle navn som fiskekosmetolog og slogiatriker l slo vi fast at «fagarbeider i fiskeindustri», det er da godt nok.

Kortere dager og lengre brød

Med et nytt tariffoppgjør like foran oss, så måtte vi jo også diskutere tariffpolitikk når vi var samla. Nord-Norges-sekretær Per Alf Andersen innleda om hvordan situasjonen i fiskerinæringa virker inn på tariffpolitikken, og om forbundets politikk. Ut fra diskusjonen må vi kunne slå fast stor enighet om forbundets tariffpolitikk, slik denne blei slått fast på siste landsmøte. Vi må få alle opp på minst 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og vi skal ha 7 timers dag fra -86. Det var liten tro på at man kunne berge arbeidsplasser med å «vise moderasjon» i lønnskrava.

For fiskeindustrien er overenskomsten en grunnpillar. Den må styrkes kraftig, da mange ikke har bedre lokale avtaler. Lønnsstatsene må settes kraftig opp, og spesielt for arbeidere under 18 år.


Til startsida

sveilund@online.no