SYKEFRAVÆR - DÅRLIG ARBEIDSMILJØ ELLER LATSKAP ? Artikkel i bedriftsavisa Nye Nytt i Nord, Nestle-Findus, Hammerfest, 1981

Svein Lund:

HVORFOR SÅ STORT SYKEFRAVÆR - - DÅRLIG ARBEIDSMILJØ ELLER LATSKAP ?

- HVORDAN VIRKER VERNEARBEIDET PÅ FINDUS ?
- ER DET NOEN VITS I Å HA VERNEOMBUD ?
- HVORFOR ER DET SÅ HØYT SYKEFRAVÆR HOS OSS ?
- TRENGER VI BEDRIFTSHELSETJENESTE ?

For å få svar på disse spørsmåla bestemte vi i Nye Nytt i Nord oss for å intervjue noen som arbeider litt med arbeidsmiljøet vårt. Vi ville ha saka belyst fra flere sider, så derfor ville vi spørre et verneombud, en fra bedriftshelsetjenesten og en fra bedriftsledelsen.

VERNEOMBUDET

Den første vi snakka med var Per Schønning. Han arbeider på verkstedet, og der har han vært i 16 år. Per er hovedverneombud og formann i arbeidsmiljøutvalget. Hver mandag har han kontordag, for å konsentrere seg om vernearbeid.

Langt igjen.

- I et er mye å ta fatt i for å bedre arbeidsmiljøet på Findus, forteller han. -Sjøl om man må si vi har et bra arbeidsmiljø sammenlikna med andre filetbedrifter, så er det langt igjen til vi oppfyller målsettingene i Arbeidsmiljølovens §12 (se 4 sider lenger ut). Støy er et av de største problemene. På praktisk talt alle avdelinger er det et alt for høyt støynivå.

Latskap ?

- Det finnes noen i bedriften som hevder at det høye sykefraværet mye kommer av latskap. Med ei slik innstilling er det umulig å gjøre noe med det. Jeg tror heller vi finner årsakene i uriktige arbeidsstillinger og stresss. Kontaktvansker i arbeidssituasjonen på grunn av støy er noe som gir stress. Samme med den dårlige kontakten som ofte er mellom arbeidere og formenn. Arbeiderne føler seg bare som et arbeidsnummer, og føler seg ikke hjemme på arbeidsplassen. Akkordarbeid er og noe som fører til stress. På Havøysund Fiskarsamvirkelag, f.eks., har sykefraværet gått betraktelig ned etter at de innførte fastlønn.

Forebyggende arbeid

Jeg er ikke i tvil om at sykefraværet kan reduseres med utbygging av en bedriftshelsetjeneste som driver forebyggende arbeid. Bedriften kan få refundert 1/2 av utgiftene til bedriftslege fra trygdevesenet, og om legen bare klarer å holde en arbeider mer i arbeid gjennom året, vil bedriften ha tjent det inn. Idag virker ikke bedriftshelsetjenesten i det hele tatt. Å føre fraværsstatistikk er ikke helsetjeneste. Det vi skulle hått på Findus er lege, fysioterapeut og sykepleier, alle på heltid. Og sykepleieren må få arbeide etter Arbeidstilsynets regler, som sier: "Sykepleieren skal ha en sentral rolle i det forebyggende helsearbeidet på bedriften. Det vil derfor ofte være nødvendig å ansette kontorpersonale i bedriften for å utføre kontorfunksjonen."

Verneombud er ikke politi

- Jeg synes verneombuda stort sett virker bra. Men på noen avdelinher er det et problem at de står i slike jobber at det er vanskelig for dem å ta seg fri for å gjøre nødvendig vernearbeid, fordi det går ut over arbeidskameratene. Det kunne vært drevet mer opplysning blant andre arbeidere om verneombuda sine retter og plikter. Ordninga med at verneombuda går vernerunder på avdelingene sine er bra. Det er en god del forbedringer som er gjennomført på initiativ fra verneombuda, slik som regulerbare ståplatter på fileten. En del tiltak er blitt gjennomført etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Men det er gjerne saker som først er tatt opp av vernetjenesten her, og det er jo synd at det skal være nødvendig å bruke Arbeidstilsynet for å få det gjennom. • . Stort sett har jeg inntrykk av at vernearbeidet er godt forstått. Man det forekommer folk som ser på verneombuda som politi og ikke forstår at verneregler er satt opp for i verne arbeidernes liv og helse. Arbeiderne kan og bør bruke verneombuda mye mer.

Vi blir ikke informert.

Vi arbeidere er lite med på planene til bedriftsledelsen. Ofte blir vi ikke informert i det hele tatt, og her svikter bedriften temmelig1 grovt i forhold til lovens krav. Bedriftsledelsen er bare positiv til vernearbeid så lenge det ikke koster penger. Jeg har en følelse av at de helst så vi ikke gjorde noe. Det er vanskelig å bevise, hva en får igjen av kontanter for å drive vernearbeid. Men det må ikke finnes tvil om at bedriften har spart masse penger i form av mindre fravær. p.g.a. de regulerbare ståplåttene, bare for å ta et eksempel. Arbeidsmiljøutvalget virker ikke som det skulle. De fleste vet ikke hva et arbeidsmiljøutvalg er, og hvordan det skal virke. Utvalget har blitt ei isolert gruppe, fordi både bedriften og fagforeningene har vært svært dårlige til å benytte seg av arbeidsmiljøutvalget.

BEDRIFTSSYKEPLEIEREN

Så samla vi bedriftshelsepersonalet til møte. Alle en. Elma Skancke Pedersen, eller "Søster Elma" som vi kjenner henne som, har vært på Findus så lenge vi kan huske og vel så det. I perioder har hun jobba sammen med bedriftslege og fysioterapeut, men de siste 3 åra har hun vært bedriftshelsetjenesten vår aleine.

Ikke dalende i fanget

Her er mye som kan forbedres i arbeidsmiljøet, sier hun. - Men skal vi få det bedre må •alle hjelpe til, det kommer ingenting dalende ned i fanget på oss. Man må prøve å legge arbeidet til rette slik at folk trives. Arbeidet må gjøres så meningsfyllt som råd er. Regulering av arbeidshøyda på alle linjer er noe som bør komme etter hvert.

Vernearbeid gir resultater.

Jeg synes vernearbeidet er bra. Maskinene er blitt vernet det eneste vi må beklage er at det oftest må skje en ulykke før vi ser hva som bør gjøres. Men det er jo gledelig at vernearbeidet har gitt resultater, skadene har blitt færre. Det er bare slippen som stiller litt svakt.

Ettersom jeg forstår får alle det verneutstyret de trenger. Arbeidsmiljøutvalget derimot kan jeg ikke si meg fornøyd med. Reglene i Arbeidsmiljøloven blir ikke fulgt. Stemningen synes å være amper, og jeg savner et arbeidsmiljøutvalg der partene kan diskutere arbeidsmiljøproblemer i en mer avslappet atmosfære.

Belastningslidelser

- Jeg mener at belastningslidelsene må ta hovedskylda for det høye sykefraværet. Derfor mener jeg at en god bedriftshelsetjeneste med hovedvekt på forebyggende arbeid må kunne utrette noe her. En annen sak er at det må gå ei tid før resultatene begynner å vise seg. Bedriften er så stor at her burde være bedriftslege, sykepleier, fysioterapeut og kontorassistent fet er den vanlige staben på en såpass stor arbeidsplass. Nå ser jeg en lysning i og med at vi får bedriftslege på deltid, og at en fysioterapeut kommer og ser på arbeidsstillingene. Så får vi inderlig håpe at vi etter hvert får en godt utbygget bedriftshelsetjeneste.

BEDRIFTSLEDELSEN

Men hvordan stiller så bedriften seg til vernearbeidet og bedriftshelsetjenesten ?

Hvordan begrunner de at vi ikke har behov for lege eller fysioterapeut ? Hvordan kan de begrunne at sykefraværet ikke har noe med arbeidsforholda å gjøre ?

Eller mener de kanskje ikke dette ? Dette er du sikkert nysgjerrig på. Og det må du nok fortsette å være. For direktør Helliesen var ikke interessert i å fortelle om bedriftens syn, og det var heller ikke personalsjefen. Helliesen viste oss til vernelederen, og mente vi kunne intervjue han som bedriftens representant for "han hadde mye bedre greie på det." Vi får bare merke oss at bedriftsledelsen ser på vernelederen som sin representant. Men han skal faktisk etter reglene ha en fri og uavhengig stilling. Vernelederen vår er dessuten organisert og tillitsmann innafor LO-forbundet NFATF. Så hvordan han skulle kunne svare for bedriftens syn - forstå det den som kan.

Hvorfor vil så ikke bedriften svare oss ? ? ? ? ?

NOEN UTDRAG FRA ARBEIDSMILJØLOVEN §12

1. Teknologi, arbeidsorganisasjon, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres muligheter for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide.

2. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers mulighet for selvbestemmelse og faglig ansvar. En skal tilstrebe å unngå ensformig gjentakelsesarbeid og arbeid som er styrt av maskin eller samlebånd på en slik måte at arbeidstakerne er forhindret fra selv å variere arbeidstakten.

4. Prestasjonslønnssystemer skal ikke brukes i arbeid hvor dette kan ha vesentlig betydning for sikkerheten.

VI TRENGER EN FYSIOTERAPEUT

I lengre tid har NNN-klubben og flere hevda at vi trenger en fysioterapeut på bedriften. Da klubbformannen tok opp dette på konsernutvalgsmøte i vår, fikk han til svar at det ikke ville bli ansatt noen fysioterapeut før behovet var bevist. I erfor blei det delt ut spørreskjemaer til alle arbeidere. Dette er nå bearbeida av klubbformannen til en rapport som klubbstyret har hatt til behandling og gitt sin tilslutning til.

Denne rapporten er så god at vi gjerne, skulle trykt den i avisa, men den er på 8 sider, så det er vel i meste laget. Men den blir sendt ut til alle tillitsmenn og verneombud, og vi vil oppfordre dere til å låne den av dem.

Rapporten blei lagt fram for konsernutvalgsmøte nå i november, men der fikk vi til svar at det var bedriftsledelsen i Hammerfest som måtte avgjøre det. Det er det foreløpig liten respons, men saka skal nå behandles av arbeidsmiljøutvalget, så følg med, følg med.


Til startsida

sveilund@online.no