Svein Lund:
Etter det sør-finske ja som overdøva det nord-finske nei har noen nye nord-norske EU-tilhengere krøpet ut av skapet. To av dem har stått fram i Finnmarksavisene de siste dagene, fylkesordfører Erling Fløtten og økonom og fremadstormende samepolitiker Martin Urheim. Felles for dem er to hovedargumenter: Finland/Sverige/Barentsregionen og penger fra EU-fonda
30 sølvpenger var ganske mye for omlag 1960 år siden. Nå må det større summer til. Fløtten snakker om 6 milliarder over 4 år, Urheim om 1,6 milliarder i året. Hvordan kan så noen si nei til et slikt tilbud?
Var dette penger vi får uten å gi noe, var det jo fantastisk. Men dette er ramma for tiltak som EU kan støtte i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Hvem er det som bestemmer hvordan disse pengene skal brukes? Er det fylkestinget eller Sametinget? Nei, det er EU-kommisjonen i Brussel. Og hvor får de pengene fra? Fra Norges medlemskontingent. Av de milliardene vi betaler inn får vi lov å søke om å få omtrent halvparten tilbake, men på EU sine prinsipper.
Hva er det så EU-kommisjonen vil støtte? De vil støtte tiltak som er i samsvar med EUs målsettinger om stordrift og internasjonalisering. Er det noen som på alvor tror de vil prioritere bygging av Sørøyveien, utvikling av kyst- og fjordfiske og fiskemottak i fjordene eller utvikling av samisk husflid (duodji)? Dette og mye til har Norge penger nok til i dag, det er den politiske viljen som mangler for å satse på det befolkningen i Nord-Norge trenger. I EU vil våre ønsker for nærings- og samfunnsutvikling i enda større grad kollidere med interesse til dem som har makta. Samtidig blir det mye lenger å nå fram sjøl med Martin Urheim eller Svein Roald Nystø som samisk "ambassadør" i Brussel.
Norge og samene vil bli svekka i Barentsregionen dersom Norge ikke går inn, sier Fløtten. Opprettinga av Barentsregionen hadde i Nord-Norge brei støtte også fra mange EU-motstandere. Men dersom det er så at denne er avhengig av norsk EU-medlemskap for å være til fordel for Norge, da innrømmer han jo at regjeringa har lurt oss trill rundt da vi trudde dette var noe som var uavhengig av medlemsskapet. Fløtten serverer for øvrig ikke et eneste argument for at Russland skal ha mindre interesse av å samarbeide med Norge om vi står utafor.
Fløtten har rett i en ting; Ved "delt medlemskap i EU" vil samene ha ulike utviklingsmuligheter i de landa som står utafor og de som går inn. I de landa som går inn vil samiske spørsmål bli avgjort i Brussel, i de landa som står utafor vil samiske spørsmål, nærings- og distriktsutvikling bli avgjort innafor nasjonalstaten.
Fløtten skryter av at EU har bevilga 33 milliarder til Øst- Europa i 1991-94. Dette er virkelig et strålende eksempel på EUs støttepolitikk. Det er tidligere avslørt at store deler av pengene er sløst bort på luksusbygg, administrasjon og svindel. I alle fall i Polen er mesteparten av pengene aldri utbetalt fordi polske kapitalister ikke kan oppfylle de strenge reglene EU setter for å utbetale støtta. I Øst-Europa som i Norden bør støtta gitt på EU sine vilkår og hensikten er å få kontroll med ressursene og styring med samfunnsutviklinga.
Både Urheim og Fløtten er opptatt av å fjerne grenser. For Urheim er det endatil et ideologisk spørsmål. I det gamle Sovjetunionen var alle indre grenser fjerna mellom republikkene. I 1940 fjerna de f.eks. effektivt grensene mellom Estland, Latvia og Litauen. Om Russland hadde erobra hele Norden ville problemet med grensene vært løst på sin måte. På samme vis er EUs grensenedtrapping ikke på premissene til oss som bor på Nordkalotten, men for å lettere kunne styre oss. Samtidig holdes de ytre grensene effektivt ved like og bygges opp. Hvor er ideologien da? Er det et ideologisk spørsmål at samene og nordkalottbefolkningen for øvrig skal være innafor den rike verden sine murer mot de fattige. I så fall bør man spare seg store ord om urbefolkningen.