Artikkel frå Standpunkt - Finnmarksavis november 1994
Av Svein Lund
- I EU-systemet når ikke kvinnene fram med våre verdier, slik vi i stor grad har klart det i Norge. Der er det mennene som rår og blir Norge medlem må kvinnene føre mange av de samme kampene om igjen. Det sier stortingsrepresentant Mimmi Bæivi fra Eidvågen på Seiland.
Mimmi Bæivi har en allsidig bakgrunn fra yrkesliv og politikk før ho i høst blei valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Ho starta som kontorist, så var ho småbruker og seinere anleggskokke. I politikken har ho bl.a. vært ordfører i Sørøysund, varaordfører i Hammerfest og leder av kvinneutvalget i Finnmark Arbeiderparti. I forrige periode satt ho på Sametinget, som ho og representerte i reguleringsrådet for fiskeriene. Mimmi Bæivi stemte nei også i 1972. - Jeg mente det var et spørsmål om være eller ikke være for småstedene i Finnmark. Det er det fortsatt, men idag har nei-standpunktet mitt et mye breiere grunnlag. Jeg ser ikke lenger bare på fiskeri- og distriktsspolitikken i EU vil ramme oss, men også mer prinsippielt på hvordan EU-systemet fungerer.
- Se hvordan EU-organa er sammensatt, det er praktisk talt bare menn på toppen. De styrer samfunnsutviklinga ut i fra sin egen posisjon og kvinneperspektivet blir deretter. (sitat Jacques Delors: EU er som ekteskapet, som mannen tar EU seg av utenrikspolitikk og næringspolitkk, som kvinnen tar de enkelte land seg av utdanning og velferd.) I de fleste EU-landa er det ikke en velferdsstat som omfatter alle. Trygder og andre sosiale goder er gjerne knytta direkte til lønna arbeid. Hva så med de millioner av arbeidsløse, hjemmearbeidende og deltidsarbeidende? I EU er andelen av kvinner i fullt arbeid langt mindre enn i Norge. 75% av kvinnene i EU har ikke ei lønn de kan forsørge seg sjøl på. Til sammenligning har vi kommet langt i Norge. Jeg ser en klar sammenheng mellom velferdsstaten vår og det at vi kvinner får være med i utforminga av den totale politikken. Den handlefriheten vi har fått i Norge vil EU begrense. Hvilken mulighet har vi til å slippe fram i lobbyvirksomheten som er nødvendig for å ha innflytelse der? Det er i første rekke de store konsernene som får påvirke, og det er de som når fram.
Ved sida av kvinnepolitikken er distriktspolitikken avgjørende for Mimmi Bæivi i dag som i 1972. - EU har også en distriktspolitikk. Men den har helt andre siktemål enn den norske distriktspolitikken, som i første rekke skal skape arbeidsplasser og bevare bosettinga. Mens norsk distriktspolitikk tar sikte på å styre markedskreftene, har EU motsatt utgangspunkt. Vi vil nok kunne få støtte fra regionfondet til EU, men vi får ikke styre det sjøl. Allerede nå ser vi hvordan EU-regler som har kommet inn i Norge gjennom EØS-avtalen hindrer Finnmark fylke i å gi støtte til finansiering av fiskebåter og gjeldssanering for fiskeflåten. Med EU-medlemskap vil det bli enda flere hindringer for norsk disktrikspolitikk. I stedet blir støtten gitt ut i fra hva som tjener EU-systemet, for eksempel har mye av regionfondet blitt brukt til motorveier. Dette vil bare øke miljøproblema. EU vil kunne gi støtte til en gigantisk fiskeindustribedrift som tar all fisken på Finnmarkskysten, eller gigantiske turistanlegg. Det ville være det motsatte av det vi kaller distriktspolitikk.
Som samepolitiker er Mimmi Bæivi bekymra for hva EU-medlemsskap vil ha å si for de uavklarte rettighets- og forvaltningsspørsmåla i samiske områder. - Når Samerettsutvalgets innstilling kommer må samene og norske myndigheter stå fritt til i lag å finne fram til hvordan samiske områder skal forvaltes i framtida, uten at dette skal kunne overprøves av EU. Det er farlig å gå inn før dette er avklara, det kan bli å begynne på null igjen.
- Ser du noen gode argumenter for EU-medlemsskap? - Jeg har jo gjort ei avveining for og imot, det var jo også noe som ramla ned på andre sida. Når det gjelder miljøproblema skulle EU ha større sjanser til å finne løsninger enn landa hver for seg. Men dessverre ser ikke viljen ut til å være så stor.
- Tilhengerne sier det ikke er særinteressene som skal avgjøre. Men hvem kan si seg fri for å representere særinteresser? Det er jo de mange særinteressene som tilsammen avgjør hva slags politikk vi skal føre i Norge.
______________________________________________________________________