Norske samer og EU

Skrevet av: Svein Lund og Charlotte Persen
Utgitt av: Nei til EU, 1994
Dát artihkkal sámegillii

I august 1994 ga Nei til EU ut utredningen "Norge og EU- virkninger av norsk medlemsskap i den europeiske union». Utredningen var ment som en motmelding til Stortingsmelding nr. 40 "om Den Europeiske Union", men ble etterhvert et meget omfattende utredningsarbeid. Kapittel 22 «Norske samer og EU" utreder spesielt om norske samers problemstillinger i forhold til EU.
Dette kapittelet ble så omfattende at vi har besluttet å gi det ut som eget hefte både på samisk og norsk. Samiske forhold vil imidlertid bli påvirket av andre områder (som jordbruk og fiske) som ikke er spesielt utredet i kapittel 22. Disse områdene finnes utredet i Nei til EUs utredning, som kan bestilles fra Nei til EU.
Nei til EU samepolitisk utvalg har gitt ut en kortversjon av dette kapittelet i en tospråklig brosjyre: "Stem nei". Brosjyren fins på norsk/samisk, på svensk/samisk og på finsk/samisk.

SAMMENDRAG

EU har ingen urbefolkningspolitikk, og har ikke ratifisert ILO-konvensjonen om urbefolkninger. Det strider mot EUs regler å innrømme grupper særrettigheter på etnisk grunnlag.
Ved et EU-medlemskap vil EUs regelverk gjelde med samme retter og plikter for samer som nordmenn, unntatt for reindrift. En framtidig utvidelse av samiske rettigheter vil være avhengig av enstemmighet i Unionsrådet..
Konsekvenser for samene av et EU-medlemskap vil særlig følge av de endringene som vil skje i fiskeri- og landbruks- politikken. Disse næringene sysselsetter mange samer og er knyttet til samisk tradisjon og kultur.
22.1 SAMISKE PROBLEMSTILLINGER l FORHOLD TIL EU

22.1.1 Innledning
Samene - urbefolkningen på Nordkalotten - er i dag delt mellom fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland - og de fire statenes politikk. Begrepet same skal her oppfattes som hele den etniske gruppen, og ikke bare reindriftssamene. Historisk og tradisjonelt har samene levd i nær tilknytning til naturen og forvaltet naturressursene. Primærnæringene utgjør i hovedsak det materielle grunnlag for samisk kultur- og næringsliv. En svekking av de tradisjonelle primærnæringsveiene som jordbruk, fiske, tamreinsdrift og utmarks- næring, vil få konsekvenser for både håndverk/husflid (duodji), kultur og språk.
Samenes historiske og tradisjonelle primærnæringsutøvelse har vært basert på kombinasjoner av flere primærnæringer, for eksempel kombinasjonen av jordbruk og fiske. Dette for di samiske områder er særlig sårbare og lett kan bli utsatt for overbeskatning. Samene innehar unik kunnskap og tradi sjon om forvaltning av sine sårbare, ressursrike områder. Behovet for en restriktiv og bærekraftig utvikling i tråd med samisk tradisjon og næringsutvikling, har resultert i et politisk krav om lokal/samisk råderett og styring. Hittil har ingen av de fire statene som opprinnelig delte det samiske folk med sine respektive landegrenser, vært villige til å gi samene rett til forvaltning av eget område. Det vil være uenighet mellom myndighetene, samene og befolkningen forøvrig om eiendomsrett til land og vann. Dette er ett av de mange uavklarte samiske spørsmålene som gjør det vanskelig å vurdere virkningene av et EU-medlemskap. Disse spørsmålene er ikke blitt nærmere avklart i forbindelse med EU-forhandlingene, men det er kjent at særrettigheter på etnisk grunnlag ikke tillates i EU.
22.1.2 Samiske naturressurser og EØS/EU
Det er ingen grunn til å anta at EU vil sørge for en oppreisning av samiske rettigheter så lenge de samiske områdene inneholder utnyttbare ressurser som kan gi økonomisk gevinst. EUs politikk er grunnfestet i prinsippet om de fire friheter - som betyr fri tilgang og rett for alle EU-borgere til å utnytte EUs ressurser. Norge har allerede inkorporert de fire friheter gjennom EØS-avtalen. De samiske områdene er meget rike på ressurser. Da Barentsregionen ble opprettet i 1992, og Norge, Sverige og Finland søkte EU-medlemskap, bestilte EU-kommisjonen en utredning over hvilke ressurser som fantes i regionen. Rapporten1 inkluderer et kart over naturrikdommene på Nordkalotten; fisk, olje, gass, skog, diamanter og mineraler, under overskriften "Europas viktigste ressursregion (og et svært sårbart miljø)". Samiske områder er også viktig for turistindustrien som reisemål for «grønn turisme» og «økotu- risme». Ett av EUs satsingsområder er turisme. Et eksempel på de ressurskonfliktene som kan oppstå mel- lom samiske interesser og store utenlandske foretak, er det multinasjonale gruveselskapet Rio Tinto Zincs virksomhet på Finnmarksvidda. Finnmarksvidda er statlig definert som samisk kjerneområde2. Selskapet har vist til EØS-avtalen som bakgrunn for at de nå trapper opp virksomheten i Finnmark^.
22.1.3 Samisk nei til EU
Ingen av de samiske organisasjonene har uttalt seg for norsk EU-medlemskap. Norske Samers Riksforbund (NSR), Samenes Landsforbund (SLE) og Samenes Folkeforbund (SFF), samt den nordiske samiske kvinneorganisasjonen Såråhkkå, går alle mot EU-medlemskap. Reindrifts- organisasjonene Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Boazoealáhussearvi (BES) har ikke tatt stand- punkt.
22.1.4 Samenes rolle i EØS/EU-forhandlingene
Forut for EØS-vedtaket og forhandlingene med EU, krevde Sametinget at virkningene av EØS- og EU-medlemskap for samene skulle bli grundig utredet. 11992 ga Kommunal- og arbeidsdepartementet ut utredningen "Samene i Europa". Sametinget hadde en representant blant utrederne, og de fem andre representerte ulike departementer. Utredningen ble senere utsatt for hard kritikk fra Sametinget. Da EØS-avtalen ble sendt ut på høring, ble Sametinget behandlet på linje med næringsorganisasjonene, og ikke som et folkevalgt organ som trengte tid til å vurdere helhe- ten i avtalen. Sametinget kritiserte at samiske spørsmål ikke ble behandlet spesielt i avtalen og at ikke samene (gjennom Sametinget) hadde fått påvirke Norges krav. Med vel 3/4 flertall vedtok Sametinget å si nei til EØS-avtalen. Da regjeringen gikk inn for å søke EU-medlemskap høs- ten 1992, ba Sametinget om at regjeringen ventet med å sen- de søknaden til Sametinget fikk uttale seg(4). Dette avviste regjeringen. Sametinget gikk mot at Norge skulle søke EU- medlemskap, men vedtok samtidig at de ville stille krav til forhandlingene. Sametinget krevde å få en representant i den norske forhandlingsdelegasjonen, men også dette kra- vet ble avvist. I stedet ble Sametinget representert i en departementsutnevnt referansegruppe, som satte opp fem krav som ble lagt fram i forhandlingene.
22.1.5 Fem krav fra samisk hold
Norske myndigheter la de fem kravene til grunn for hva de ønsket å oppnå i forhandlingene, slik det er referert i Stortingsmelding nr. 40, kapittel 5.14.3. Her følger essensen av referansegruppens fem krav:
• Rettigheter. At nåværende og framtidige samiske rettigheter knyttet til bruk av land håndheves også ved et EU-medlemskap, og at samene er i besittelse av ulike former for rettigheter til land og vann ervervet ved alders tids bruk(5).
• Landbruk. At norsk distrikts- og landbrukspolitikk videreføres med støtteordninger, slik at de samiske bygdene kan videreutvikles.
• Reindrift: At samenes eksklusive rett til å drive reindrift sikres og videreføres i framtiden.
• Fiskeri: At samiske fiskere fortsatt kan opprettholde sitt tradisjonelle fiske, og at Norge er spesielt forpliktet til å sikre samiske nærings- og fiskeriinteresser ved årlige reguleringsordninger og kvotetildelinger.
• Statsstøtte: At Samisk utviklingsfond opprettholdes og støtteordninger videreføres og sikres i framtiden, slik at samiske næringer og kultur kan opprettholdes og sikres.
22.2. FORHANDLINGSRESULTATET
I forhandlingene har samer vært å betrakte som nordmenn, bortsett fra de bestemmelsene som finnes i Protokoll 3.
22.2.1. Protokoll 3 om samene
Protokoll 3 om samene («Sameprotokollen», se 22.5.1) er en felles protokoll for alle de tre nordiske søkerlandene. Proto- kollteksten anerkjenner samenes eksklusive rett til reindrift, og inneholder en klausul om mulig utvidelse av protokol- len. Samene kan gis særrett til reindrift innenfor tradisjonelle samiske områder. Referansegruppens øvrige fire krav nev- nes ikke.
22.2.2 Vurderinger av forhandlingsresultatet
Forhandlingsresultatet slår fast at:
• Samiske spørsmål er et nasjonalt anliggende.
• De nordiske land har forpliktelser overfor samene etter nasjonal rett og folkerett.
• EU har ikke eksplisitt forpliktelser overfor samene.
• Samiske reindriftsutøvere kan tilkjennes særrett til reindrift.
• EU har vetorett i samiske rettighetsspørsmål.

22.2.2.1 Samiske spørsmål er et nasjonalt anliggende
EU anerkjenner de berørte nordiske lands forpliktelser overfor samene etter nasjonal rett og folkerett, ikke etter EU-rett. Nasjonalstatene må selv sørge for sine forpliktelser, og ikke minst for at disse ikke skal komme i konflikt med EUs lovverk (for eksempel om konkurransevridende tiltak). Den nasjonale lovgivningen på dette området vil allikevel være underlagt EU-retten og kan overprøves i EU-domstolen. Norske samers rettighetsgrunnlag er i dag langt på vei beskyttet via Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. l69 om urbefolkninger. EU har ikke ratifisert ILO-konvensjonen og har dermed ikke samme folkerettslige forpliktelse overfor urbefolkning som Norge. I forhandlingene har EU ikke avgitt noen erklæring om å respektere konvensjonen.
22.2.2.2 Artikkel 1: Den samiske særretten til reindrift
Av samiske særrettigheter gjelder bare særretten til rein- driftsutøvelse for registrerte6 samiske reindriftsutøvere i samiske bosettingsområder:
"Uten hensyn til bestemmelsene i denne traktat kan samene gis særrett til reindrift innenfor tradisjonelle samiske områder."7 Opprettholdelse og videreutvikling av andre eksplisitt samiske rettigheter vil trenge godkjenning fra EU. Derimot sier regjeringen at:
"Opprettholdelsen og videreutvikling av rettigheter som ikke diskriminerer på etnisk grunnlag, men som gjelder for alle innbyggere i samiske områder, vil fortsatt være nasjonalt anliggende og krever ingen godkjenning fra EU."8
22.2.3 Artikkel 2: EUs vetorett i samiske spørsmål
Denne artikkelen gir EU vetorett i videre anerkjenning av samiske rettighetsspørsmål, i den forstand at det vil kreve enstemmighet i Unionsrådet i spørsmål som vedrører konflikt med EU-regler:
"Rådet kan enstemmig etter forslag fra Kommisjonen og etter å ha rådspurt Europaparlamentet og Regionskomiteen vedta de nødvendige endringer i denne protokoll." En har dermed vedtatt det stikk motsatte av det som var kravet fra samisk hold. Under forhandlingene gjorde de samiske representantene i referansegruppen innsigelser til artikkel 2. Etter dette ble ikke gruppen innkalt mer, og en erklæring som skulle avklare de uløste spørsmålene, er forfattet av norske myndigheter uten samisk deltakelse.
22.2.3 Konklusjon: Et tilbakeskritt for samepolitikken
Sametingsrådet behandlet 22.6.94 «Sameprotokollen» og beklager at regjeringen har godtatt den. Resultatet omtales som "et betydelig tilbakeskritt for norsk samepolitikk." Når Sameprotokollen slår fast at en utvidet anerkjenning av samiske rettigheter må godkjennes av EU ved enstemmighet, tolker Stortingsmeldingen dette slik:
"Denne beslutningsprosedyren gjelder kun med hensyn til samiske særretter knyttet til samenes tradisjonelle næringsgrunnlag. Dette innebærer ikke at samiske rettigheter generelt skal overlates til EFs organer.' Denne tolkningen gir inntrykk av at rettigheter tilknyttet samenes tradisjonelle næringsgrunnlag er en bisak i forhold til de generelle rettighetene, uten å definere de samiske generelle rettighetene. Slik forsøker man å dekke over at protokollen griper direkte inn i hovedsaken i arbeidet til Samerettsutvalget.
22.3 DEN NORSKE ERKLÆRINGEN
I tillegg til fellesprotokollen, har Norge avgitt en ensidig erklæring. Da Stortingsmeldingen ble skrevet, hadde man ennå ikke fått svar fra Kommisjonen på denne erklæringen. Kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge skriver i et brev til Sametinget 7.4.94: "Denne erklæringen er ikke blitt imøtegått av noen EU-land." Det er ingen grunn til at EU skulle ha imøtegått den: Erklæringen sier svært lite om hva Norge vil gjøre, sier ingenting om EUs politikk, er ikke juridisk bindende og vil ikke telle hvis det blir konflikt mellom for eksempel samiske rettighetsspørsmål og de fire friheter. I følge regjeringen vil Kommisjonens aksept av norske samepolitiske virkemidler fremkomme i en brevveksling mellom Norge og Kommisjonen10. Denne brevvekslingen er foreløpig ikke offentlig tilgjengelig.
22.3.1 Vurdering av erklæringen
Erklæringen slår fast:
• Hvilke forpliktelser Norge har overfor sin samiske befolkning.
• At den norske regjering på grunnlag av Protokoll 3 om samene vil oppfylle disse forpliktelsene.
Erklæringen peker på betydningen av tradisjonelle næringer for samene.
22.3.2 Norges forpliktelser overfor den samiske befolkning
Norge har forpliktelser overfor den samiske befolkning på grunnlag av de folkerettslige og internasjonale avtaler Norge har inngått, i tillegg til nasjonale lover. Ved et norsk EU- medlemskap vil alle avtaler inngått av nasjonalstaten være underlagt EUs lovverk. Selv om Norge har påtatt seg å legge forholdene til rette for at den samiske «folkegruppe» kan sikre og utvikle sitt næringsgrunnlag, sitt språk, sin kultur og samfunnsliv (jamfør grunnlovsparagraf llOa), vil også samepolitiske retningslinjer være juridisk og politisk underlagt EU. Erklæringen uttrykker den norske regjeringens oppfat- ning om at den kan oppfylle sine forpliktelser overfor samene uten at det strider mot EUs regelverk. Norge vil videre oppfylle sine forpliktelser overfor den samiske folkegruppe på grunnlag av Sameprotokollen. I Sameprotokollen er det bare reindrift som nevnes som en spesifikt samisk næring og gis unntak. Norges særskilte forpliktelser overfor samene må også gjelde landbruk og fiske, men forhandlingene har ikke resultert i noen særskilte ordninger for et «samisk fiske» eller «samisk jordbruk». Fiske- ri- og landbruksspørsmål knyttet til samene blir henvist til den generelle distrikts-, landbruks- og fiskeripolitikken.
22.3.2 Konklusjon
Erklæringen er en ensidig norsk erklæring som ikke sier noe annet enn at Norge har forpliktelser overfor de norske samene. Formuleringene er diffuse og generelle.
22.4 FØLGER FOR SAMENE AV ET NORSK EU-MEDLEMSKAP

22.4.1 Urbefolkningsbegrepet
Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. l69 om urbefolkninger og stammefolk, og anerkjent samenes status som urbefolkning". Dermed har Norge påtatt seg forpliktelser overfor samene som samene kan henvise til i juridiske tvistemål, og som gir et folkerettslig grunnlag for en videreut- vikling av samiske rettigheter. EU har ikke urbefolkning eller urbefolkningspolitikk, og har ikke ratifisert konvensjonen. Så lenge EU-retten ikke eksplisitt anerkjenner urbe- folkningers særlige status, vil heller ikke samene bli innrømmet rettigheter tilknyttet en slik status. At samene ikke har fått status som urbefolkning vil svekke samenes mulighet til utvikling på egne premisser.
22.4.2 Samiske rettigheter
For samene er det viktigste i dag hvordan retten til land og vann behandles, for å kunne få noe innhold i begrepet «rettigheter». I dag er dette spørsmålet uavklart, og det er kon- flikt innad i Norge. Men hvis staten vil gi samene rettigheter i framtiden, vil dette ved et EU-medlemskap måtte gå gjennom EUs organer. I forhandlingene er det åpnet for samiske rettigheter i "tradisjonelle samiske områder". Formuleringen er brukt selv om det ikke finnes noen entydig definisjon av slike områder. Historisk har samiske områder omfattet områder fra Finnmark og helt ned til hedmarkstraktene. I Stortingsmeldingen henvises det til en juridisk utredning - NOU 1993:34 - som bare omfatter rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. I hvor store deler av Norge samene kan gis særlige rettigheter vil være avhengig av hvordan man definerer tradisjonelle samiske områder. Det er for eksempel uklart om man på grunnlag av Sameprotokollen kan gi samer særrett til reindriften i Røros-traktene. EU vil ikke akseptere særrettigheter for spesielle folkegrupper. Et illustrerende eksempel på det er "det eneste ele- mentet som var problematisk'^2 i norsk samepolitikk i forhold til forhandlingene: Samenes særrett til reindrift. Denne særretten var vanskelig for EU å svelge fordi den bryter med det grunnleggende prinsippet om likebehandling av EU-borgere. At EU hadde problemer med å akseptere et så lite avvik fra regelverket, sier mye om de mulighetene og utfordringene samene står overfor i forholdet til EU. Tamreinsdrift ville uansett være lite attraktivt for andre enn same- ne selv, blant annet fordi tamreinsdrift er nedfelt i tradisjoner og en egen kultur og levemåte. Reinkjøttproduksjonen utgjør i praksis ingenting i forhold til kjøttproduksjonen i EU (13). I tillegg har samene selv ingen innflytelse eller medbestemmelsesrett i EU, mens derimot ethvert medlemsland i EU har vetorett over framtidige samiske rettigheter som ikke er forenlige med EUs regelverk. Samene kan muligens få anledning til å representere seg selv og sine interesser i Regionsrådet, som bare er et rådgivende organ. Men det er lite sannsynlig med samisk representasjon i noen av EUs maktorgan.
22.4.3 Reindrift
Dette er det eneste området som har fått unntak fra EUs regelverk. Reindriftsutøveren kan diskrimineres på etnisk grunnlag, og reinkjøttproduksjonen kan stimuleres så lenge produksjonen ikke overstiger "de tradisjonelle produksjonsmengder". årsaken ligger trolig i at «reindrift-unntaket» ikke vil koste EU og Norge stort, fordi reindriften er ubetydelig i forhold til Norges og EUs økonomi. Dessuten foregår det en omstil- lings- og omskoleringsprosess innen reindriftsnæringen, iverksatt av myndighetene. Stortingsmelding nr. 28 (1991- 92): «Om en bærekraftig reindrift» slår fast at man vil satse på å styrke næringsliv, arbeids- og utdanningsmuligheter i regi- onen på bred basis, samt at denne type satsing er grunnlaget for en aktiv og levende samisk kultur, og for å nå målene i reindriftspolitikken (det vil si å sikre beitegrunnlaget). Denne politikken sikter mot å redusere reindriftens relative betydning for samene. Selv om EU har gått med på dette unntaket, er det ingen grunn til å anta at de vil gi samene flere særrettigheter på områder der EU har større økonomiske interesser.
22.4.4 Fiskeri og landbruk
De tradisjonelle samiske primærnæringene er preget av kombinasjonsdrift i liten skala. Det er uklart i hvor stor grad det gir mening å snakke om et eget «samisk fiske» eller «samisk landbruk»14. Uansett har disse næringene særlig betydning for samene som gruppe, fordi de sysselsetter mange samer, og er tett knyttet til samisk kultur og tradisjon. Norge har erkjent særlige forpliktelser overfor samene knyttet til tradisjonelle næringer, men denne erkjennelsen har ikke ført til at det er forhandlet fram særlige ordninger og unntak fra EUs felles landbruks- og fiskeripolitikk (se kapittel 13 om landbruk og kapittel 15 om fisk). EU-medlemskapets negative følger for disse næringene vil altså slå særlig ut overfor samene. Redusert sysselsetting i landbruk og fiske på grunn av EUs politikk på disse områdene, vil undergrave bosettningen i tradisjonelle samiske områder. Fjordfisket vil berøres indirekte av et EU-medlemskap, i og med at ressursgrunnlaget også for fjordfisket vil avhenge av hvor store totalkvoter (TAC) EU fastsetter for fisket utenfor 12-milssonen. Fra år 2002 utløper EUs bestemmelse om at farvannene innenfor 12-milssonen er unntatt fra EUs felles fiskeripolitikk, og følgelig underlagt nasjonal forvaltning. Det er ikke gitt å si hvordan EU vil forvalte de kystnære områdene dersom unntaket ikke forlenges etter 2002, men det er ingen grunn til å tro at denne forvaltningen vil innebære særrettigheter for samiske fiskere eller være godt til- passet det tradisjonelle fjordfisket. Dette momentet er viktig blant annet i forhold til det arbeidet som har foregått i Sametinget med å utrede "samiske fiskerisoner".
22.4.5 Statsstøtte
Under punktet om statsstøtte nevnes bare Samisk utviklingsfond (SUF); som skal fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkningen og det samiske bosettingsområdet. Statsstøtte til samisk næringsliv vil bli omfattet av de alminnelige regler og prosedyrer som gjelder statlig støtte (jamfør Stortingsmelding nr. 40, kapittel 5.14.5). Samisk utviklingsfond er den eneste økonomiske støtteordningen som gir mulighet for statsstøtte på etnisk grunnlag, såfremt vilkårene av i dag kan fortsette under EU. Regjeringen anser praktiseringen av økonomisk støtte til samiske interesser via SUF, som et unntak fra EUs regelverk med henvisning til teksten i «Same-protokollen». Såfremt tildelingen ikke diskriminerer mellom EU-borgere på etnisk eller nasjonalitetsgrunnlag, vel og merke. Videre anser regjeringen støtteordningstiltak på etnisk grunnlag i sørsamiske områder16 som unntak fordi man hittil ikke har mottatt innsigelser på dette fra EU (jamfør dagens praksis med retningslinjer fra samisk næringsråd)17. Noen gedigen statsstøtteordning på etnisk grunnlag via SUF kan det umulig bli snakk om, ettersom all støtte som overstiger 400.000 kroner over en treårsperiode, skal over- prøves for EUs lovverk.
22.4.6 En samisk region.
For samene har kontakt og samarbeid over landegrensene forankring i nær historie og tradisjon. Mange samer forestilte seg derfor muligheten for et tettere samarbeid og en nærmere nordisk enhet innenfor et EU fritatt for kunstige grenser, som i flere hundre år har skilt det samiske folk. I forbindelse med de nordiske planene om EU-medlemskap lanserte Samerådet i 1992 ideen om en nordisk samisk region innenfor EU, blant annet for å øke samisk selvstyre og samarbeid, samtidig som man så muligheter til å kunne verne seg mot noen av virkningene av EU-medlemskapet. Et slikt krav er ikke fremmet i forhandlingene fra noen av de berørte landene. I stedet for en samisk region, ble Barentsregionen opprettet i hui og hast i 1993. Barentsregionen, der også EU deltar og har vetorett, er blitt kritisert fra samisk hold for manglende konsultasjon og representasjon for samene. Håpet om at EU-medlemskapet skal gi en egen samisk region virker dermed lite aktuelt. Et faremoment man har forestilt seg, er at EUs skjerpede ytre grensevern mot resten av verden kan resultere i nok en splittelse av samefolket, dersom noen, men ikke alle de nordiske søkerlandene går inn i EU. Men foreløpig har EU ikke stilt krav om at for eksempel den nordiske avtalen om passfrihet skal avskaffes.
22.4.7 Språk
Språkspørsmålet har lenge vært en viktig side ved opprettholdelsen og videreutviklingen av samisk befolkning og samfunnsutvikling. Norge har de siste årene vært innstilt på å prioritere språkspørsmålet og oppgradere betydningen av tilgang på sitt morsmål (jamfør språkloven). EU har et kontor i Dublin for «mindre brukte språk», som omfatter alle språk som snakkes i EU-landene, med unntak av de ni offisielle. årsbudsjettet er på knapt 30 millioner norske kroner, altså i underkant av det Samisk språkråd og Samisk utdanningsråd disponerer tilsammen. Det er omtrent 50 millioner mennesker som snakker ett av de 30 minoritetsspråkene i EU (innvandrerspråk ikke medregnet). De samisktalende vil utgjøre en promille av disse. Språkspørsmålet har ikke vært forhandlingstema.
22.5 VEDLEGG

22.5.1 Protokoll 3 om samene
DE HØYE TRAKTATPARTER,
SOM ERKJENNER Norge, Sverige og Finlands forpliktelser overfor samene etter nasjonal rett og folkeretten,
SOM SÆRLIG MERKER SEG at Norge, Sverige og Finland har påtatt seg å bevare og utvikle samenes næringsgrunnlag, språk, kultur og samfunnsliv,
SOM TAR I BETRAKTNING at tradisjonell samisk kultur og utkomme hviler på primærnæringer så som reindrift i de tradisjonelle samiske bosettingsområder,
ER BLITT ENIGE om følgende bestemmelser:
Artikkel l
Uten hensyn til bestemmelsene i denne traktat kan samene gis særrett til reindrift innenfor tradisjonelle samiske områder.
Artikkel 2
Denne protokoll kan bli utvidet for å ta hensyn til en videreutvikling av samiske særrett(ighet)er knyttet til same- nes tradisjonelle næringsgrunnlag. Rådet kan enstemmig etter forslag fra Kommisjonen og etter å ha rådspurt Europaparlamentet og Regionskomitéen vedta de nødvendige endringer i denne protokoll.
22.5.2 40. erklæring fra Kongeriket Norge om samiske spørsmål
Norge har
under henvisning til paragraf 110a i den norske grunnlov
og til den norske loven av 12. juni 1987 nr. 56,
under henvisning til forpliktelsene fastsatt i FNs internasjonale konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter, særlig art. 27, og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater,
påtatt seg å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt næringsgrunnlag, sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
De samiske samfunnene i tradisjonelle samiske bosettingsområder er avhengige av en rekke tradisjonelle næringer. Disse næringene er i seg selv uløselig knyttet til samisk kultur og danner det nødvendige grunnlag for vide- reutvikling av samisk samfunnsliv
. I det den tar i betraktning protokollen om samene, erklærer den norske regjering at den på dette grunnlag skal fortsette å oppfylle sine forpliktelser overfor den samiske folkegruppe.
FOTNOTER
' NordREFO: Nordic Impact Study, 1993.
2 Kommunene Kautokeino, Karasjok og Tana er definert som samiske kjerneområder etter språkloven.
3 Ifølge uttalelse fra selskapets informasjonssekretær til Nordlys 6.5.94.
4 Jamfør ILO-konvensjon nr. 169, artikkel 7.1. 5 Rettsforhold vedrørende fast eiendom. Brækhus og Hærem, Norsk tingsrett 1964: "Alders tids bruk er nevnt i enkelte lovbestemmelser og forutsatt i en rekke andre. Disse bestemmelser kan sees på som kasuistiske utslag av mer alminnelige sedvanerettsregler.". Jamfør NOU 1993:34, kapittel 2.2.3.
6 Registrert i h.h.t. Lov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49, §3. (Feil i Nei til EU's utredning 1994).
7 Protokoll 3, artikkel l.
8 Stortingsmelding nr. 40 (1993-94), kapittel 5.14.5.
9. Ibid.
10 Stortingsmelding nr. 40 (1993-94), kapittel 5.14.6. 11Urbefolkning er i ILO-konvensjonens artikkel l definert som 'folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde lan- det eller en geografisk region som landet hører til da ero- bring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner." Egen- identifisering skal være et grunnleggende kriterium. 12 Stortingsmelding nr. 40 (1993-94), kapittel 5.14.4. 13 Reinkjøttproduksjonen utgjør en prosent av den norske kjøttproduksjonen, jamfør Stortingsmelding nr. 28 (1991-92); «Om en bærekraftig reindrift». 14 "her har etterhvert særtrekkene blitt utvisket". NOU 1993:34, kapittel 3.1.1. 15 Sametinget har gått inn for "et opplegg for utforming av en egen fiskerisone med regulering av brukstyper og fred- ningsbestemmelser for å sikre ressursgrunnlaget for kyst- og fjordfiskere. Med kravet om en egen fiskerisone er det tale om en kollektiv rett til å utøve fiske i en åpen allmen- ning." (ifølge Stortingsmelding nr. 58, 1991-92: «Struktur og reguleringspolitikk over fiskeflåten»). 16 Området Saltfjellet - Engerdal. 17 Kilde: Kommunal- og arbeidsdepartementet, seksjon for samiske spørsmål og Samisk Næringsråd.

Til startsida
sveilund@online.no