Bokanmeldelse i skoleavisa Pultposten, nr. 3 juli 1968, Skien gymnas
(Dette er den første artikkelen eg veit at eg har fått på prent i noko avis. Sjølv hadde eg ikkje tatt vare på denne, men sidan innhaldet blei rekna for farlig for "rikets sikkerhet", har Politiets Overvåkingstjeneste vore så velvillige å ta ein kopi og arkivere denne heilt fram til vi overvåka fikk sjå mappa vår, omlag 35 år etter at dette var skreve. Derfor takk til POT som har gjort det mogleg å legge denne artikkelen ut på internett.)
Sivil ulydighet er et forholdsvis ukjent begrep her i Norge. Denne er så vidt jeg vet den første og hittil eneste boka som er kommet ut om emnet her i landet. Ikke desto mindre tar den opp et spørsmål som alle mennesker i ethvert ordna samfunn må ta stilling til: Er vi moralsk forplikta til å følge enhver lov som en eller annen øvrighet pålegger oss, eller finnes det situasjoner der den enkelte har moralsk rett til å bryte loven? Bay kommer her til den konklusjon at dersom det å følge en bestemt lov strir mot ens overbevisning eller samvittighet, har en ikke bare moralsk rett, men også plikt til å bryte loven. I enkelte tilfeller, som nazistenes krigsforbrytelser under 2. verdenskrig eller USA's folkemord i Vietnam i dag, kan det å følge loven være en forbrytelse mot menneskeheten.
Boka tar også for seg de filosofer som har gitt bidrag til «ulydighetsetikken», frå Sokrates til Camus, og sivil ulydighets-aksjoner i moderne tid.
Til slutt behandler forfatteren ulydighetsetikkens framtid. Bay mener at sivil ulydighet vil få stadig større betydning, som et middel for å utjevne forskjellen mellom demokratiske idealer og udemokratisk virkelighet.
Sist i boka er tatt inn Henry David Thoreaus essay «Om plikten til sivil ulydighet», som tidligere ikke har vært oversatt til norsk.
Boka bør leses fordi den forsøker å gi en løsning på et problem som opptar mange, men som få har skrevet om. Den er også særlig aktuell i dagens NATO-Norge, spesielt når det gjelder spørsmålet om politisk militærnekting.
sl.
Til startsida